Ezekiels bog 11 1 Så løftet Ånden meg opp og førte meg til den østre porten av Herrens hus, den som vender mot øst. Og se, ved døren til porten var det tjuefem menn. Midt iblant dem så jeg Ja'asanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn. De var ledere for folket. 2 Han sa til meg: "Menneskesønn, dette er de mennene som planlegger misgjerning og gir onde råd i denne staden. 3 De sier: Tiden til å bygge hus er ikke nær. Denne staden er gryten, og vi er kjøttet. 4 Profetér derfor mot dem, profetér, du menneskesønn!" 5 Da falt Herrens Ånd over meg. Han sa til meg: "Tal! Så sier Herren: Dette har dere sagt, Israels hus. For Jeg kjenner til hva som har kommet opp i deres ånd. 6 Dere har latt det bli mange drepte i denne staden, og dere har fylt gatene hennes med drepte. 7 Derfor sier Herren Gud: Deres drepte som dere har lagt midt i den, de er kjøttet, og hun er gryten. Men Jeg skal føre dere ut av hennes midte. 8 Dere frykter for sverdet. Jeg skal føre sverdet over dere, sier Herren Gud. 9 Jeg skal føre dere ut av hennes midte og overgi dere i hendene på fremmede, og Jeg skal felle dommer over dere. 10 Dere skal falle ved sverdet. Ved Israels grense skal Jeg dømme dere. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren. 11 Denne skal ikke være en gryte for dere, dere skal heller ikke være kjøttet i hennes midte. Ved Israels grense skal Jeg dømme dere. 12 Dere skal kjenne at jeg er Herren. For dere har ikke vandret i mine lover eller holdt mine dommer, men dere har gjort etter skikkene til hedningene som er omkring dere." 13 Mens jeg profeterte, skjedde det at Pelatja, Benajas sønn, døde. Da falt jeg på mitt ansikt, ropte med høy røst og sa: "Å, Herre Gud! Vil Du gjøre ende på Israels rest?" 14 "Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine nære slektninger og hele Israels hus, alle disse har blitt omtalt slik av dem som bor i Jerusalem: "Gå langt bort fra Herren. Dette landet er gitt oss som eiendom." 15 Igjen kom Herrens ord til meg, og det lød slik: 16 Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Selv om Jeg driver dem langt bort blant hedningefolkene, og selv om Jeg spredte dem blant landene, var det bare en kort tid Jeg var en helligdom for dem i de landene de kom til. 17 Derfor skal de si: Så sier Herren Gud: "Jeg skal samle dere fra folkene, føre dere sammen fra de landene der dere er spredt, og Jeg skal gi dere Israels land. 18 De skal komme dit, og de skal fjerne alle de avskyelige gudebildene og alle styggedommene derfra. 19 Så skal Jeg gi dem ett hjerte, og Jeg skal gi en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet bort fra deres kjød og gi dem et hjerte av kjød, 20 for at de kan vandre etter Mine lover og holde Mine dommer og gjøre etter dem. De skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud. 21 Men de som har et hjerte som følger de avskyelige gudebildene og styggedommene deres, deres ferd skal Jeg føre over deres eget hode, sier Herren Gud." 22 Så løftet kjerubene vingene sine, sammen med hjulene ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var der oppe over dem. 23 Herrens herlighet steg opp fra midten av staden og ble stående på berget som er på østsiden av staden. 24 Så løftet Ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til dem som var i fangenskap. Synet som jeg hadde sett, steg opp fra meg. 25 Så talte jeg til dem som var i fangenskap, alle de ordene som Herren hadde vist meg. |