Ezekiels bog 31 1 I det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, skjedde det at Herrens ord kom til meg, og det lød slik: 2 "Menneskesønn, si til Farao, Egypts konge, og hopen som er hos ham: Hvem er det du ligner i din storhet? 3 Se, Assyria var en seder i Libanon med fine grener og skyggefull som en skog. Den var høyreist. Kronen rakk opp blant de tykke grenene. 4 Vannene fikk den til å vokse. Det dype vann gav den høyde med sine elver som rant rundt det stedet der den var plantet, og lot sine bekker renne ut til alle trærne på marken. 5 Derfor raget den høyere enn alle trærne på marken. Grenene ble stadig flere, og kvistene ble lange, siden det var så mye vann der den lot dem vokse ut. 6 Alle fuglene under himmelen bygde sine reder i grenene på den. Under dens kvister fødte alle markens dyr sine unger. I skyggen av den bodde alle de store folkeslagene. 7 Slik var den vakker i sin storhet med sine lange grener, fordi roten nådde til rikelig med vann. 8 Sedrene i Guds hage overskygget den ikke. Sypressene hadde ikke slike grener, og lønnetrærne hadde ikke kvister som den. Ikke noe tre i Guds hage lignet den i skjønnhet. 9 Jeg gjorde den vakker med en mengde grener, så alle trærne i Eden var misunnelige på den, de som var i Guds hage. 10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du rager så høyt, og den løfter sin krone opp blant de tykke grenene, og fordi den har blitt stolt i sitt hjerte over sin høyde, 11 derfor skal Jeg overgi den i hendene på den mektige blant folkeslagene, og han skal sannelig ramme den. Jeg har drevet den bort på grunn av dens ugudelighet. 12 Fremmede, de grusomste blant folkeslagene, har hogd den ned og forlatt den. Dens grener har falt ned på fjellene og i alle dalene. Kvistene ligger brukne ved alle bekkefarene i landet. Alle jordens folk har gått bort fra skyggene under den og har forlatt den. 13 Alle fuglene under himmelen skal bli igjen på det falne treet, og alle markens dyr skal komme til dens kvister, 14 for at ikke noe tre ved vannene skal bli stolt av sin høyde eller løfte sin krone opp blant de tykke grenene. Ikke noe tre som suger til seg vann, skal noen gang bli høyt nok til å nå opp til dem. For de er alle sammen blitt overgitt til døden, til jordens nedre deler, blant menneskenes barn, til dem som farer ned i avgrunnen. 15 Så sier Herren Gud: På den dagen den for ned til dødsriket, lot Jeg det bli sorg. Jeg dekket til dypet på grunn av den. Jeg holdt dens elver tilbake, og de store vannene ble holdt igjen. Jeg kledde Libanon i sort for dens skyld, og alle trærne på marken tørket inn på grunn av den. 16 Jeg fikk folkeslagene til å skjelve ved braket da den falt, da Jeg styrtet den ned til dødsriket sammen med dem som farer ned i avgrunnen. Alle trærne i Eden, de utvalgte og beste fra Libanon, alle de som suger til seg vann, ble trøstet i jordens nedre deler. 17 Også de for ned til dødsriket sammen med den, til dem som var drept ved sverdet. Som dens støtte hadde de bodd i skyggen av den midt iblant folkeslagene. 18 Med hvilket av trærne i Eden kan du sammenlignes i herlighet og storhet? Likevel skal du styrtes ned til jordens lavere deler sammen med trærne i Eden. Du skal ligge midt iblant de uomskårne, sammen med dem som er drept ved sverdet. Dette er Farao og hele hopen hos ham, sier Herren Gud." |