Ezras bog 3 1 Da den sjuende måneden var kommet og Israels barn bodde i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem. 2 Josva, Josadaks sønn, og hans brødre prestene, Serubabel, Sjealtiels sønn, og hans brødre stod opp og bygde Israels Guds alter for å ofre brennoffer på det, slik det er skrevet i loven til Moses. 3 De bygde opp alteret på de soklene som hørte til, for det lå frykt over dem på grunn av folkene i de landområdene. De ofret brennoffer på det for Herren, både morgen- og kvelds-brennoffer etter det antallet som var foreskrevet for hver dag. 4 De holdt også Løvhyttefesten, slik det er skrevet, og de bar daglig fram brennoffer. 5 Deretter bar de fram det vedvarende brennofferet, og ofrene som hørte til nymånedagene og alle de fastlagte Herrens høytider, som var helliget. Også de som frivillig ofret et frivillig offer til Herren, bar fram ofrene sine. 6 Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å bære fram brennoffer til Herren, før Herrens tempel ennå var grunnlagt. 7 De gav også penger til murerne og tømmermennene, og mat, drikke og olje til folket fra Sidon og Tyrus, for at de skulle komme med sedertre sjøveien fra Libanon til Jaffa, etter at de hadde fått tillatelse fra Kyros, Persias konge. 8 I den andre måneden av det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, begynte de på arbeidet. Det var Serubabel, Sjealtiels sønn, Josva, Josadaks sønn, og de andre av deres brødre prestene og levittene, og alle de som var kommet fra fangenskapet til Jerusalem. De utpekte levittene fra tjue år og eldre til å ha oppsyn med arbeidet på Herrens hus. 9 Josva med sine sønner og brødre, Kadmiel med sine sønner og Judas sønner stod så fram alle som én, for å ha tilsyn med dem som arbeidet på Guds hus. Det gjorde også Henadads sønner med sine sønner og sine brødre, levittene. 10 Da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, stod prestene i sin skrud med trompeter, og levittene, Asafs sønner, med cymbler for å love Herren etter det som var overgitt ved David, Israels konge. 11 De sang og lovet og priste Herren: "For Han er god, for Hans miskunnhet mot Israel varer til evig tid." Så satte hele folket i et høyt rop mens de lovet Herren, fordi grunnvollen ble lagt til Herrens hus. 12 Men mange av prestene og levittene og overhodene for fedrene, de eldre som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da grunnvollen til dette huset ble lagt mens de så på. Men mange ropte høyt av glede, 13 så folket ikke kunne skjelne lyden av gledesropet fra lyden av folkets gråt. For folket jublet med høye rop, og lyden kunne høres på lang avstand. |