Habbakuks bog 3 1 En bønn av profeten Habakkuk. Al Sjigjonot. 2 Herre, jeg har hørt Ditt budskap, og jeg frykter! Herre, gi nytt liv til Ditt verk midt i de kommende år! Gjør det kjent midt i de kommende år. Husk på barmhjertigheten mens Du er vred! 3 Gud kommer fra Teman, Den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans herlighet dekket himmelen, og jorden er full av Hans pris. 4 Stråleglansen er som lyset. Det går lysstråler ut fra Hans hånd, og der gjemmes Hans kraft. 5 Foran Hans åsyn går pesten, og feber følger i Hans fotspor. 6 Han står der og måler jorden. Han ser og får folkeslagene til å skjelve. De evige fjellene blir spredt, haugene fra eldgammel tid synker sammen. Hans veier er evige. 7 Jeg ser at det er elendighet i Kusjans telt. De skjelver under teltdukene i landet Midjan. 8 Herre, er Du harm på elvene, er Din vrede rettet mot elvene, er det havet Din harme gjelder, siden Du rir fram på Dine hester, på Dine frelsesvogner? 9 Din bue er blottet og bar. Pilene kommer slik Du har talt og sverget. Sela. Du kløver jorden med elver. 10 Fjellene ser Deg og skjelver. Vannstrømmen farer forbi. Dypet hever sin røst og løfter sine hender mot det høye. 11 Solen og månen ble stående stille på sin plass. Ved lyset fra Dine piler farer de fram, ved skinnet fra Ditt lynende spyd. 12 Du skrider fram gjennom landet i harme. Du tramper folkeslag ned i vrede. 13 Du går fram til frelse for Ditt folk, til frelse ved Din Salvede. Du knuser overhodet i den ugudeliges hus ved å legge grunnvollen bar helt ned til klippen. Sela. 14 Med hans egne piler gjennomborer Du overhodet for hans krigere. De kommer som en virvelvind for å spre meg. Deres glede er å fortære den elendige i hemmelighet. 15 Du farer gjennom havet med Dine hester, gjennom de store vann som hoper seg opp. 16 Da jeg hørte dette, ble jeg rystet i mitt indre. Mine lepper skalv ved røsten. Det kom skjørhet i mine bein. Jeg skjelver der jeg står. Må jeg bare rolig vente på trengselens dag som skal komme opp mot folket. Han skal sende sine tropper inn i det! 17 Selv om fikentreet ikke blomstrer og det ikke blir frukt på vintreet, selv om frukten svikter på oliventreet og markene ikke gir noe føde, selv om småfeet er utryddet fra kveen og det ikke er noe storfe på båsene, 18 så vil jeg likevel fryde meg i Herren, jeg vil glede meg i min frelses Gud. 19 Herren Gud er min styrke. Han gir meg føtter som dådyrene, og Han lar meg fare fram på mine høyder. Til sanglederen. Med mine strengeinstrumenter. |