Jeremias bog 12 1 Du er rettferdig, Herre, når jeg går i rette med Deg. Likevel må jeg få tale med Deg om Dine dommer. Hvorfor er det framgang på de ugudeliges vei? Hvorfor har de ro, de som går fram i troløshet? 2 Du har plantet dem, ja, de har slått rot. De vokser opp, ja, de bærer frukt. Du er nær i deres munn, men langt borte fra deres sinn. 3 Men Du, Herre, Du kjenner meg. Du ser meg, Du prøver mitt hjerte overfor Deg. Ta dem bort som sauer til slakt, og innvi dem til drapsdagen! 4 Hvor lenge skal landet sørge, og urtene visne på hver mark? Villdyrene og fuglene er utryddet på grunn av ondskapen til dem som bor der, for de sa: "Han ser ikke hvordan det går oss til slutt." 5 Hvis du har løpt sammen med fotsoldatene, og de har trettet deg ut, hvordan kan du da løpe om kapp med hester? I et land med fred er du trygg, men hva vil du gjøre i Jordans tykke skog? 6 For også dine brødre, din fars hus, selv de har gått troløst fram mot deg. Ja, de har ropt av full hals etter deg. Tro dem ikke, selv om de taler gode ord til deg. 7 Jeg har forlatt Mitt hus, Jeg har forkastet Min arv. Jeg har overgitt Min sjels elskede i hennes fienders hånd. 8 Min arv er blitt som en løve i skogen mot Meg. Den roper mot Meg. Derfor hater Jeg den. 9 For Meg er Min arv som en spraglet rovfugl. Rovfuglene er overalt rundt henne. Kom, samle alle villdyrene på marken, få dem hit for å fortære! 10 Mange hyrder har ødelagt Min vingård, De tråkker Min arvedel under fot. Arvedelen som Jeg hadde velbehag i, har de gjort til en forlatt ødemark. 11 De har lagt den øde. Øde sørger den framfor Meg. Hele landet er lagt øde, men det er ingen som legger seg det på hjertet. 12 De som plyndrer har kommet over alle de øde høydene i ødemarken, for Herrens sverd fortærer fra den ene enden av landet til den andre. Det blir ikke fred for noe kjød. 13 De har sådd hvete, men høstet torner. De sliter seg ut, men til ingen nytte. Dere får bare skam av deres høst på grunn av Herrens brennende vrede. 14 Så sier Herren: Mot alle Mine onde naboer, som rører den arven Jeg har gitt Mitt folk Israel som arv, se, Jeg skal rykke dem ut av deres land. Også Judas hus skal Jeg rykke bort fra dem. 15 Etter at Jeg har rykket dem opp, skal det skje: Jeg skal vende om og ha barmhjertighet med dem og føre dem tilbake, enhver til sin arv og til sitt land. 16 Det skal skje: Hvis de bare vil lære Mitt folks veier nøye, så de sverger ved Mitt navn, "så sant Herren lever", slik de lærte Mitt folk å sverge ved Ba'al, da skal de bli bygd opp midt iblant Mitt folk. 17 Men hvis de ikke lyder, skal Jeg rykke opp hele dette folkeslaget, ja rykke opp og føre i fortapelsen, sier Herren. |