Jeremias bog 38 1 Sjefatja, Mattans sønn, Gedalja, Pasjkurs sønn, Jukal, Sjelemjas sønn, og Pasjkur, Malkias sønn, hørte de ordene som Jeremia hadde talt til hele folket, da han sa: 2 Så sier Herren: Den som blir igjen i denne staden, skal dø for sverd, hungersnød og pest. Men den som går over til kaldeerne, skal få leve. Han skal få sin sjel til bytte og skal leve. 3 Så sier Herren: Denne staden skal sannelig bli overgitt i hånden på kongen over Babylons hær, og han skal innta den. 4 Derfor sa lederne til kongen: "Vi ber deg, la denne mannen dø, for på denne måten tar han motet fra de stridsmennene som er igjen i denne staden, og fra hele folket, når han taler slike ord til dem. For denne mannen søker ikke fred for dette folket, men bare ond ulykke." 5 Da sa kong Sidkia: "Se, han er i deres hånd. For kongen kan ikke gjøre noe imot dere." 6 Så tok de Jeremia og kastet ham i brønnen til Malkia, kongens sønn. Brønnen var i vaktgården. De firte Jeremia ned med et tau. I brønnen var det ikke noe vann, bare gjørme. Så sank Jeremia ned i gjørmen. 7 Kusjitten Ebed-Melek, en mann blant hoffmennene som tjente i kongens hus, hørte at de hadde kastet Jeremia i brønnen. Kongen satt da i Benjamin-porten. 8 Ebed-Melek gikk så ut av kongens hus, talte til kongen og sa: 9 Min herre konge! Disse mennene har handlet ondt med alt de har gjort med profeten Jeremia, ham som de har kastet i brønnen. Han kommer til å dø av sult der han er nå, for det er ikke mer brød i staden. 10 Da befalte kongen kusjitten Ebed-Melek og sa: "Ta tretti mann herfra under din myndighet, og dra så profeten Jeremia opp fra brønnen før han dør!" 11 Så tok Ebed-Melek mennene under sin myndighet og gikk inn i kongens hus, ned under skattkammeret, og tok noen utslitte klær og filler derfra og firte dem ned sammen med tauene til Jeremia i brønnen. 12 Så sa kusjitten Ebed-Melek til Jeremia: "Jeg ber deg, legg disse utslitte klærne og fillene under armene dine, under tauene." Og Jeremia gjorde det. 13 Så drog de Jeremia opp med tauene og fikk ham ut av brønnen. Jeremia ble værende i vaktgården. 14 Da sendte kong Sidkia bud og fikk hentet profeten Jeremia til seg ved den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: "Jeg vil spørre deg om noe. Skjul ikke noe for meg!" 15 Jeremia sa til Sidkia: "Hvis jeg forteller deg det, kommer du da ikke helt sikkert til å drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg." 16 Så sverget kong Sidkia i hemmelighet for Jeremia og sa: "Så sant Herren lever, Han som dannet vår sjel, jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke overgi deg i hånden på disse mennene som står deg etter livet." 17 Da sa Jeremia til Sidkia: "Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig overgir deg til babyloner-kongens ledere, da skal din sjel få leve. Denne staden skal ikke bli satt fyr på og brent opp, og du og ditt hus skal få leve. 18 Men hvis du ikke overgir deg til babyloner-kongens ledere, da skal denne staden bli overgitt i kaldeernes hånd. De skal sette fyr på den og brenne den opp, og du skal ikke slippe unna deres hånd." 19 Men kong Sidkia sa til Jeremia: "Jeg frykter for de jødene som har gått over til kaldeerne, at de kommer til å overgi meg i deres hånd, og at de skal mishandle meg." 20 Men Jeremia sa: "De skal ikke overgi deg. Jeg ber deg, lyd Herrens røst i alt det jeg taler til deg, så skal det gå deg godt, og din sjel skal få leve. 21 Men hvis du nekter å overgi deg, da er dette det ordet Herren har vist meg: 22 Se, alle de kvinnene som er blitt igjen i huset til kongen i Juda, skal føres ut til babyloner-kongens ledere, og de skal si: Dine betrodde venner har forledet deg og fått overtaket på deg. Da dine føtter sank i gjørmen, vendte de seg bort. 23 Så skal de føre alle dine hustruer og alle dine barn ut til kaldeerne. Du skal ikke slippe unna deres hånd, men du skal bli grepet av babyloner-kongen. Denne staden skal bli satt fyr på og brent opp." 24 Da sa Sidkia til Jeremia: "La ikke en eneste mann få vite om disse ordene, da skal du sannelig dø. 25 Men hvis lederne får høre at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier til deg: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen. Skjul det ikke for oss, ellers skal vi drepe deg. Og hva har kongen sagt til deg, 26 da skal du si til dem: Jeg la min bønn om nåde fram for kongen, om at han ikke måtte føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der." 27 Så kom alle lederne til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem med alle de ordene som kongen hadde befalt ham. Så sluttet de å spørre ham, for saken var ikke blitt kjent. 28 Jeremia ble i vaktgården helt til den dagen Jerusalem ble inntatt. Han var der da Jerusalem ble inntatt. |