Jobs bog 15 1 Da tok temanitten Elifas til orde og sa: 2 "Svarer en vis mann ut fra svevende kunnskap, og fyller han sitt indre med østavinden? 3 Skulle han føre sak med unyttige ord eller ved tale som ikke er til gagn? 4 Ja, du ser bort fra frykten og forsømmer tilbedelsen for Guds åsyn. For nå er det din misgjerning som lærer opp din munn, og du velger å bruke de listiges tunge. 5 Det er din egen munn som fordømmer deg, og ikke jeg. Ja, dine egne lepper vitner mot deg. 7 Er du det første mennesket som ble født? Eller ble du dannet før haugene var til? 8 Fikk du høre på Guds råd, så du fikk avgrenset visdommen til deg selv? 9 Hva vet du, som ikke vi vet? Hva forstår du, som ikke vi har fått del i? 10 Både den gråhårede og den aldrende er iblant oss, de er rikere på dager enn din far. 11 Er Guds trøst for lite for deg, det ord som taler så mildt til deg? 12 Hvorfor fører ditt hjerte deg ut av fatning, og hva er det dine øyne lyster etter, 13 siden du vender din ånd imot Gud og lar slik tale komme ut av din munn? 14 Hva er et menneske, at han skulle være ren, den som er født av en kvinne, at han skulle være rettferdig? 15 Se, Gud stoler ikke på Sine hellige, og himlene er ikke rene i Hans øyne, 16 hvor mye mer er ikke da mannen en styggedom og fordervet, han som drikker misgjerning som vann! 17 Jeg skal fortelle deg noe, bare hør på meg! Det jeg har sett, skal jeg gjøre kjent, 18 det vismenn forteller, uten å skjule noe av det de har mottatt fra sine fedre. 19 Til dem, bare til dem, ble landet gitt, og ingen fremmed gikk omkring blant dem. 20 Den ugudelige vrir seg i smerte alle sine dager, og et visst antall år er samlet opp for voldsmannen. 21 En skremmende lyd når hans ører. Midt i freden kommer ødeleggeren over ham. 22 Han tror ikke han vil vende tilbake fra mørket, for det er sverdet som venter ham. 23 Han flakker omkring etter brød, og sier: "Hvor er det?" Han vet at en dag med mørke ligger foran ham. 24 Trengsel og nød forskrekker ham, de får makten over ham, slik en konge når han er klar til slag. 25 For han har løftet sin hånd mot Gud og setter seg opp mot Den Allmektige. 26 Han stormer stivnakket fram mot Ham, med sitt kraftige, buete skjold. 27 Selv om han hadde dekket sitt ansikt med fedme og tynget sine hofter med fett, 28 må han nå bo i byer som er utslettet, i ubebodde hus, som var bestemt til å bli ruinhauger. 29 Han blir ikke rik, hans rikdom skal ikke vare ved, heller ikke skal hans eiendom spre seg over jorden. 30 Han unnslipper ikke mørket. Ildsluen skal svi av hans grener, og ved et åndepust fra Hans munn skal han vende bort. 31 Han må ikke tro på tomhet og føres vill. For bare tomhet vil han få igjen. 32 Det vil bli fullført før hans dag er omme, og hans gren skal ikke grønnes mer. 33 Han blir lik et vintre som rister av seg sine druer før de er modne, som et oliventre som kaster av sine blomster. 34 For den ugudeliges selskap bærer ingen frukt, og ild skal fortære bestikkelsens telt. 35 De unnfanger ugjerning og føder ondskap. Deres morsliv frambringer svik." |