Jobs bog 20 1 Da tok na'amanitten Sofar til orde: 2 "Derfor driver mine urolige tanker meg til å svare, på grunn av opprøret i mitt indre. 3 Denne vanærende irettesettelsen har jeg hørt, og min ånd får meg til å svare ut fra min forstand. 4 Kjenner du ikke til dette fra gammelt av, siden mennesket ble satt på jorden, 5 at de ugudeliges seiersjubel er kortvarig, den gudløses glede bare varer et øyeblikk? 6 Selv om hans hovmod stiger helt til himmelen, og hans hode rekker til skyen, 7 så skal han likevel gå fortapt for evig, som sitt eget avfall. De som hadde sett ham, skal si: "Hvor er han?" 8 Som en drøm flyr han bort, og han blir ikke funnet. Ja, han jages bort som et syn om natten. 9 Øyet som fikk et glimt av ham, får ikke se ham igjen. Heller ikke hans sted får se ham mer. 10 Hans barn skal søke velvilje hos de fattige, og hans egne hender skal gi hans rikdom tilbake. 11 Hans bein har vært fulle av hans ungdoms kraft, men den vil legge seg ned i støvet sammen med ham. 12 Selv om det onde er søtt i hans munn, og han skjuler det under sin tunge, 13 selv om han sparer på det og ikke gir det fra seg, men beholder det i munnen, 14 skal likevel maten bli sur i hans mage. Den skal bli som kobragift i hans indre. 15 Den rikdom han svelger, spyr han opp igjen. Gud kaster dem ut av hans mage. 16 Det er kobragift han suger i seg. Giftslangens tunge dreper ham. 17 Han skal ikke få se bekkene, elvene som flyter med honning og fløte. 18 Det han har strevd for, må han gi tilbake, og han får ikke nyte det. Han får ikke glede seg over det hans handel kaster av seg. 19 For han har undertrykt og sviktet de fattige. Med vold har han ranet til seg hus han ikke har bygd. 20 Sannelig, han kjenner aldri ro i sitt indre. Men så skal han heller ikke komme unna med det han har sin lyst i. 21 Det er ingenting som slipper unna hans grådighet. Derfor skal ikke hans velstand vare. 22 Midt i all sin overflod skal han få trengsel. Hver den som har møye, skal strekke sin hånd ut mot ham. 23 Det skal skje idet han fyller sin mage, at Gud kaster Sin brennende vrede over ham og lar den regne over hans kjøtt. 24 Han vil flykte fra våpen av jern, men en bue av bronse gjennomborer ham. 25 Den trekkes ut og går ut gjennom ryggen. Den glinser når den kommer ut av galleblæren på ham, skrekk kommer over ham. 26 Bare bekmørke er det som venter for skattene han har lagt av. En ild det ikke er blåst på, skal fortære ham. De som er igjen i hans telt, blir oppslukt. 27 Himmelen skal avsløre hans misgjerning, og jorden skal reise seg mot ham. 28 Innhøstningen skal bli borte fra hans hus, alt flyter bort på Hans vredes dag. 29 Dette er et ugudelig menneskes lodd fra Gud, den arv som er tilsagt ham av Gud." |