Jobs bog 33 1 Men jeg ber deg, Job, hør på min tale, legg øret til alle mine ord! 2 Se, nå åpner jeg min munn, min tunge taler i min munn. 3 Det er mitt oppriktige hjerte som taler, mine lepper taler prøvet kunnskap. 4 Guds Ånd har dannet meg, Den Allmektiges ånde gir meg liv. 5 Hvis du kan, så svar meg! Still deg framfor mitt ansikt og gjør deg klar! 6 Se, jeg er lik deg framfor Gud når jeg taler. Også jeg er formet av leire. 7 Sannelig, bli ikke skremt av frykt for meg, min byrde skal ikke tynge deg. 8 Sannelig, du har talt for mine ører, og jeg hørte ordene som lød slik: 9 "Jeg er ren, uten overtredelse, jeg er ren, det er ingen urett hos meg. 10 Likevel finner Han grunn til å stå meg imot, Han regner meg som Sin fiende. 11 Han setter mine føtter i blokken, Han vokter på alle mine stier." 12 Men se, i dette kan du ikke rettferdiggjøre deg. Jeg må svare deg, for Gud er større enn mennesket. 13 Hvorfor går du i rette med Ham? For Han avlegger jo ikke regnskap for noen av sine ord. 14 For Gud taler både på den ene og den andre måten, uten at mennesket får tak i det. 15 I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller over menneskene, mens de slumrer på sitt leie, 16 da åpner han menneskenes ører og besegler rettledningen de får, 17 så Han kan vende mennesket bort fra sin gjerning og skjule stoltheten for mannen, 18 og holde hans sjel tilbake fra avgrunnen og hans liv fra å forgå ved spydet. 19 Mennesket blir også tuktet med smerte på sitt leie, ja, med stadig smerte i mange av sine bein. 20 Derfor avskyr han brød med hele sitt liv, og hans sjel avslår innbydende retter. 21 Hans kjøtt spilles og blir borte fra hans øyne, så hans bein legges bare, de som ikke før kunne ses. 22 Ja, hans sjel nærmer seg avgrunnen, og hans liv til dødens tjenere. 23 Hvis det finnes en budbærer for ham, en mellommann, én blant tusen, som kan vise mennesket Hans rette vei, 24 da må Han være nådig mot ham og si: "Fri ham fra å fare ned i avgrunnen. Jeg har funnet løsepenge." 25 Da skal hans kjøtt bli friskt som på et barn, igjen skal han bli som i sin ungdoms dager. 26 Han skal be til Gud, og Han skal ha Sitt velbehag i ham. Han skal se Hans åsyn med jubel, for Han gir mennesket hans rettferdighet tilbake. 27 Nå vil han se på andre mennesker og si: "Jeg har syndet og forvrengt det som var rett, men jeg fikk ikke gjengjeld for det." 28 "Han frir min sjel fra å fare ned i avgrunnen, og mitt liv skal skue lyset." 29 Se, det er Gud som lar alt dette skje, to ganger, ja tre ganger for mennesket, 30 for å frelse hans sjel fra avgrunnen, så han blir opplyst av de levendes lys. 31 Lytt, Job, hør på meg! Vær stille, nå er det jeg som skal tale. 32 Hvis du har ord å tale, så svar meg. Tal, for jeg vil gjerne rettferdiggjøre deg. 33 Hvis ikke, skal du høre på meg. Vær stille, så skal jeg lære deg visdom." |