Jobs bog 4 1 Da tok temanitten Elifas til orde og sa: 2 "Hvis en prøver seg med et ord til deg, vil du da bli trett av det? Men hvem kan vel holde seg fra å tale? 3 Sannelig, du har selv rettledet mange, og de svake hender har du styrket. 4 Dine ord holdt oppe den som var nær ved å falle, og de sviktende knær har du styrket. 5 Men nå, når det kommer over deg selv, da siger du sammen. Det rammer deg, og du forskrekkes. 6 Er det ikke din frykt du setter din lit til? Og er ikke dine ulastelige veier ditt håp? 7 Tenk etter, når gikk en uskyldig til grunne? Eller hvor er de rettskafne som noen sinne ble utslettet? 8 Jeg har ikke sett annet enn at de som dyrker misgjerning og sår elendighet, høster det samme. 9 Ved Guds pust går de til grunne, og ved Hans vredes ånde fortæres de. 10 Brølet fra løven, røsten av den farlige løven og tennene til ungløvene blir knust. 11 Den gamle løven går til grunne av mangel på bytte, og ungene til løvinnen blir spredt. 12 Til meg stjal ord seg inn, og som et hvisk fanget mitt øre noe av det 13 under urolige tanker fra nattens syner, når dyp søvn faller over menneskene, 14 da ble jeg grepet av frykt og beven, som fikk alle mine bein til å skjelve. 15 En ånd for over mitt ansikt. Håret på mitt legeme reiste seg. 16 Den stod stille, men jeg kunne ikke skjelne utseendet den hadde. En skikkelse var framfor mine øyne, det var stillhet. Jeg hørte en stemme som sa: 17 Kan et menneske være mer rettferdig enn Gud? Kan en mann være ren framfor sin Skaper? 18 Når Han ikke kan stole på Sine tjenere og regner med dårskap hos Sine engler, 19 hva da med dem som bor i hus av leire, med sin grunnvoll i støvet, de som smuldrer som møllen? 20 Fra morgen til kveld blir de knust. De går fortapt for evig, uten at noen legger merke til det. 21 Rykkes ikke deres teltsnor opp? De dør, men ikke med visdom. |