Jobs bog 6 1 Da tok Job til orde og sa: 2 "Å, om min sorg til fulle kunne bli veid, og min ulykke lagt på vektskålen sammen med den! 3 For da ville den vise seg tyngre enn sanden ved havet; derfor kom mine ord så ubetenkt. 4 For Den Allmektiges piler sitter i meg. Min ånd drikker av deres gift. Guds redsler fylker seg mot meg. 5 Skriker villeslet når det har gress, eller rauter oksen over sitt f"r? 6 Kan mat uten smak spises hvis den ikke er saltet? Eller er det noen smak i eggehviten? 7 Min sjel nekter å røre ved dette; det er som bedervet mat for meg. 8 Måtte jeg bare få min bønn oppfylt, om bare Gud ville gi meg det som er mitt håp! 9 Måtte bare Gud bestemme seg for å knuse meg, om Han bare ville gi Sin høyre hånd fritt løp og gjøre det forbi med meg! 10 Da hadde jeg fremdeles trøst; selv om jeg får smerte uten skånsel, ville jeg juble, for jeg har ikke avvist Den Helliges ord. 11 Hvilken styrke har jeg, så jeg ennå skulle vente? Hva er min ende, at jeg skulle forlenge mitt liv? 12 Er min styrke den samme som i steinene? Eller er mitt kjøtt av bronse? 13 Har jeg vel noen hjelp i meg selv? Er alt håp om redning drevet bort fra meg? 14 Mot den som er fortvilet, skulle hans venn vise barmhjertighet, så han ikke forlater frykten for Den Allmektige. 15 Mine brødre gikk fram med svik, lik en bekk, som strømmende bekker som ble borte. 16 De er mørke på grunn av is, og snøen forsvinner i dem. 17 Men når de rammes av tøværet, er de ikke der. Når det er hete, er de borte fra sine elvefar. 18 Det leiet de følger, svinger av, de blir bare borte og går tapt. 19 Karavanene fra Tema skuer, de reisende fra Saba håper på dem. 20 De ble til skamme, for det var noe de stolte på. De kom dit og fikk forsmedelse. 21 Sannelig, nå er dere blitt likedan, dere ser det som skremmer og blir redde. 22 Sa jeg noen gang: "Gi meg?" eller: "Bruk av deres rikdom til en bestikkelse for meg?" 23 eller: "Redd meg fra fiendens hånd?" eller: "Forløs meg fra grusomme menneskers hånd?" 24 Lær meg, så skal jeg tie. Hjelp meg å forstå hvor jeg for vill! 25 Hvor virkningsfull er en rett tale! Men hvilken kraft er det i deres irettesettelse? 26 Har dere bare til hensikt å gjendrive mine ord, den fortviltes tale, som er lik vinden? 27 Selv den farløse kaster dere lodd om, og dere kjøpslår om deres venn. 28 Men nå må dere vende ansiktet mot meg, for jeg kan ikke lyve dere rett opp i ansiktet. 29 Jeg ber dere, vend om, så det ikke blir gjort urett! Ja, vend om, for her står min rettferdighet fast. 30 Finnes det noen urett på min tunge? Kan ikke min gane skjelne det fordervelige? |