Jonas bog 4 1 Men Jona syntes meget ondt om dette, og han ble vred. 2 Så bad han til Herren og sa: "Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg ennå var i mitt hjemland? Derfor flyktet jeg den gangen til Tarsis. For jeg vet at Du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, En som angrer det onde. 3 Derfor, Herre, ta nå mitt liv fra meg! For det er bedre for meg enn å leve." 4 Da sa Herren: "Er det godt at vreden blir opptent i deg?" 5 Så gikk Jona ut av byen og satte seg øst for byen. Der laget han seg en hytte og satte seg under den i skyggen, så han kunne se hva som ville skje med byen. 6 Herren Gud hadde utsett en Kikajon-plante og lot den komme opp over Jona, så den kunne gi skygge over hodet hans og lette ham for forargelsen. Jona gledet seg stort over Kikajon-planten. 7 Men da det grydde av morgen neste dag, utså Gud en orm, og den stakk Kikajon-planten så den visnet. 8 Da solen stod opp, skjedde det at Gud lot det komme en glohet østavind. Solen brant på hodet til Jona så han ble helt avmektig. Da bad han for seg at han måtte få dø og sa "Det er bedre for meg å dø enn å leve." 9 Da sa Gud til Jona: "Er det godt at vreden blir opptent i deg på grunn av Kikajon-planten?" Han sa: "Ja, det er godt at vreden blir opptent i meg like til døden!" 10 Men Herren sa: "Du har medynk med Kikajon-planten som du ikke har strevd med, og heller ikke har fått til å vokse. Den kom opp på én natt og ble borte på én natt. 11 Skulle ikke Jeg da ha medynk med Ninive, den store byen, der det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på sin høyre og venstre hånd. I tillegg er det en mengde buskap." |