Klagesangene 1 1 Å, hvor ensom hun sitter, staden som var full av folk! Hun er som en enke, hun som var stor blant folkeslagene! Fyrstinnen blant provinsene må gjøre tvangsarbeid. 2 Hun gråter bittert om natten, Hennes tårer renner nedover hennes kinn. Blant alle hennes elskere har hun ingen til å trøste seg. Alle hennes venner har gått troløst fram mot henne. De er blitt hennes fiender. 3 Juda er ført bort i fangenskap etter undertrykkelse og hard trelldom. Hun bor blant folkeslagene, men hun finner ikke noe hvilested. Alle hennes forfølgere innhenter henne midt i trengslene. 4 Sions veier sørger fordi ingen kommer til de fastsatte høytidene. Alle hennes porter ligger øde. Hennes prester sukker, hennes jomfruer har sorg, og hun lider bittert. 5 Hennes motstandere er blitt overhode, hennes fiender lever trygt. For Herren har gitt henne sorg på grunn av hennes mange overtredelser. Hennes småbarn ble ført i fangenskap rett framfor fienden. 6 Fra Sions datter ble all hennes prakt borte. Hennes fyrster er blitt som dådyr som ikke finner beite, som flykter uten styrke framfor ham som forfølger dem. 7 I disse dager, mens hun undertrykkes og flakker omkring, husker Jerusalem all sin herlighet som hun hadde i tidligere dager. Da hennes folk falt i motstanderens hånd, var det ingen som hjalp henne. Da så motstanderne henne, og de lo av hennes fall. 8 Jerusalem har syndet grovt. Derfor blir hun avskydd som uren. Alle de som æret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Ja, også hun selv sukker og vender seg bort. 9 Hennes urenhet henger ved hennes slep. Hun tenkte ikke over framtiden. Derfor ble hennes fall så forunderlig dypt. Hun hadde ingen trøster. "Herre, se Du min fornedrelse, for fienden opphøyer seg." 10 Motstanderen har strakt hånden ut mot alle hennes kostbare skatter. For hun så folkeslagene gå inn i hennes helligdom, de som Du befalte ikke skulle komme inn i Din menighet. 11 Alt hennes folk sukker, de leter etter brød. De bytter bort sine kostbare skatter for mat, så de kan berge livet. "Se, Du Herre, legg merke til hvordan jeg blir foraktet." 12 Gjør det ikke inntrykk på dere, alle dere som går forbi på veien? Se nøye etter, se om det finnes noen lidelse som er lik min lidelse, den som er ført over meg, den som Herren lot ramme meg på Sin brennende vredes dag. 13 Fra det høye sendte Han ild i mine bein, og den fikk makt over dem. Han la ut et garn for mine føtter, og Han støtte meg tilbake. Han overgav meg til ensomhet og kraftløshet hele dagen. 14 Det er Hans hånd som har knyttet sammen mine overtredelsers åk, og de er buntet sammen på min nakke. Han lot min styrke svikte. Herren overgav meg i hendene på noen som jeg ikke kan stå imot. 15 Herren har forkastet alle mine mektige som var midt iblant meg. Han kalte sammen en festforsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse. 16 På grunn av dette gråter jeg. Mitt øye, ja mitt øye flyter over av vann. For trøsteren som skulle fornye min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er forlatt, for fienden fikk overmakten. 17 Sion rekker ut hendene, men det er ingen til å trøste henne. Herren har befalt at Jakobs motstandere skal omringe ham. Jerusalem blir avskydd som noe urent blant dem. 18 Rettferdig er Han, Herren, for jeg gjorde opprør mot ordet fra Hans munn. Hør nå, alle folk, og se min lidelse! Mine jomfruer og mine unge menn er ført i fangenskap. 19 Jeg kalte på mine elskere, men de forrådte meg. Mine prester og mine eldste utåndet i staden, mens de søkte etter mat for å berge sitt liv. 20 Se, Herre, at jeg er i trengsel. Mitt indre er i opprør. Mitt hjerte vender seg i meg, for jeg gikk langt i opprør. Utenfor gjør sverdet dem barnløse, inne i huset hersker døden. 21 De har hørt at jeg sukker, men det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min onde ulykke. De fryder seg over at Du har gjort dette. Men den dagen Du har forkynt, den skal Du la komme, og da skal de bli lik meg. 22 La all deres ondskap komme fram for Ditt åsyn! Gjør mot dem som Du har gjort mot meg for alle mine overtredelsers skyld. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er avmektig. |