Lukasevangeliet 15 1 Alle tollere og syndere holdt seg nær Jesus for å høre Ham. 2 Fariseerne og de skriftlærde klaget og sa: "Denne Mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem." 3 Da fortalte Han dem denne lignelsen og sa: 4 "Hvilket menneske blant dere som har hundre sauer og mister én av dem, vil ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den ene som er mistet, til han finner den? 5 Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg. 6 Når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min, den som var tapt! 7 Jeg sier dere at på samme måte skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke har bruk for omvendelse. 8 Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter og mister én mynt, tenner ikke en lampe, feier huset og leter nøye til hun finner den? 9 Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen mynten som jeg mistet! 10 På samme måte, sier Jeg dere, er det glede hos Guds engler over én synder som omvender seg." 11 Så sa Han: "En mann hadde to sønner. 12 Den yngste av dem sa til sin far: Far, gi meg den delen av eiendommen som tilfaller meg. Så delte han eiendommen sin mellom dem. 13 Ikke mange dager etterpå samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og drog til et land langt borte. Og der sløste han bort alt han eide i et nedbrytende liv. 14 Men da han hadde brukt opp alt, ble det en svær hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød. 15 Da gikk han av sted og slo seg sammen med en av dem som bodde i landet. Og han sendte ham ut på markene for å mate svin. 16 Og han spiste seg gjerne mett på de skolmene som grisene åt av, for ingen gav ham noe. 17 Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leietjenere har brød i overflod, mens jeg selv går til grunne av sult! 18 Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og framfor deg, 19 og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gi meg en tjeneste som en av leiekarene dine! 20 Og han stod opp og kom til sin far. Men da han fremdeles var langt unna, så hans far ham og fikk inderlig medlidenhet med ham. Han sprang ham i møte og falt ham om halsen og kysset ham. 21 Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og framfor deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. 22 Men faren sa til sine tjenere: Hent fram den beste festdrakten og ha den på ham, og sett en ring på hånden hans og sandaler på føttene hans! 23 Kom så hit med gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende. Han var fortapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade. 25 Nå var hans eldre sønn ute på marken. Og da han var på hjemvei og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans. 26 Så kalte han på en av tjenerne og spurte hva alt dette skulle bety. 27 Han sa til ham: Din bror er kommet, og fordi din far fikk ham tilbake i beste velgående, har han slaktet gjøkalven. 28 Men han ble harm og ville ikke gå inn. Derfor kom hans far ut og bønnfalt ham. 29 Så svarte han med å si til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg. Jeg har aldri noen sinne overtrådt ditt bud. Likevel har du aldri gitt meg så mye som et kje, så jeg kunne ha fest sammen med vennene mine. 30 Men så snart denne sønnen din kom, han som har sløst bort arven etter deg sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham. 31 Og han sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå er det rett at vi skulle fryde oss og være glade, for din bror var død og er blitt levende, han var fortapt, men er nå funnet." |