Lukasevangeliet 16 1 Han sa også til disiplene Sine: "Det var et menneske som hadde stor rikdom, og han hadde en forvalter over eiendommen. Denne forvalteren ble anklaget for å sløse bort eiendommen hans. 2 Så kalte han forvalteren til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Avlegg regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter. 3 Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar forvaltningen fra meg. Jeg orker ikke å grave. Jeg skammer meg over å tigge. 4 Nå vet jeg hva jeg skal gjøre for at folk skal ta imot meg i husene sine, også når jeg er fratatt forvaltningen. 5 Så kalte han til seg hver enkelt av dem som stod i gjeld til hans herre og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre? 6 Han sa: Hundre bat olje. Og han sa til ham: Ta regningen din og skynd deg og skriv femti. 7 Så sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han sa: Hundre kor hvete. Og han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti. 8 Så roste hans herre den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere overfor slekten sin enn lysets barn. 9 Jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, slik at de kan ta imot dere i de evige boliger når dere mislykkes. 10 Den som er trofast i smått, er også trofast i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort. 11 Hvis dere ikke har vært trofaste i den urettferdige mammon, hvem vil da overlate dere den sanne skatten? 12 Hvis dere ikke har vært trofaste i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere noe som skal være deres eget? 13 Ingen tjener kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han være trofast overfor den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon." 14 Også fariseerne, som elsket penger, hørte alt dette, og de gjorde narr av Ham. 15 Han sa til dem: "Dere er jo slike som rettferdiggjør dere selv overfor menneskene, men Gud kjenner hjertene deres. For det som blir satt høyt blant menneskene, er en styggedom for Gud. 16 Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra den tid er Guds rike blitt forkynt, og enhver trenger seg inn i det med makt. 17 Men før skal det skje at himmel og jord forgår, enn at en tøddel av loven skal falle bort. 18 Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt fra sin mann, bryter ekteskapet. 19 Det var en rik mann som var kledd i purpur og fint lin, og som levde i vellyst hver dag. 20 Men det var en fattig tigger som hette Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkesår 21 og ønsket å bli mettet med smulene som falt fra den rike mannens bord. Men også hundene kom og slikket sårene hans. 22 Så hendte det at den fattige døde, og han ble båret av englene til Abrahams fang. Men også den rike døde og ble begravet. 23 Da han var i dødsriket med store piner, åpnet øynene sine og fikk se Abraham langt borte og Lasarus på fanget hans, 24 ropte han ut og sa: Far Abraham, miskunn deg over meg og send Lasarus, for at han kan dyppe fingertuppen sin i vann og kjøle tungen min. For jeg lider stor smerte i denne flammen. 25 Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine gode gaver i din levetid, og på samme måte fikk Lasarus alt det onde. Men nå blir han trøstet, og du lider stor smerte. 26 Dessuten er det satt opp et stort svelg mellom oss og dere, slik at de som ønsker å gå over herfra til dere, ikke skal være i stand til det. Og de som er der, kan heller ikke komme over til oss. 27 Da sa han: "Da ber jeg deg inntrengende, far, at du vil sende ham til min fars hus, 28 for jeg har fem brødre, så han kan vitne for dem, så ikke de også kommer til dette pinens sted." 29 Abraham sa til ham: "De har Moses og profetene, la dem høre på dem." 30 Han sa: "Nei, far Abraham. Men hvis noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg." 31 Men han sa til ham: "Hvis de ikke hører på Moses og profetene, så vil de heller ikke bli overbevist selv om en stod opp fra de døde." |