Markusevangeliet 12 1 Så begynte Han å tale til dem i lignelser: "En mann plantet en vingård og satte et gjerde rundt den, gravde plass for vinpressen og bygde et tårn. Og han leide den ut til vingårdsarbeidere og drog til et land langt borte. 2 Da tiden for vinhøsten kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at han skulle få noe av vingårdens frukt fra dem. 3 Men de tok ham, slo ham og sendte ham tomhendt av sted. 4 På ny sendte han en annen tjener til dem, og ham kastet de steiner på, så han fikk hodeskader, og de sendte ham av sted etter å ha vanæret ham. 5 Og igjen sendte han en annen, og ham drepte de. Og deretter ble mange andre sendt, noen av dem slo de, og andre drepte de. 6 Da han ennå hadde en eneste sønn, sin elskede, sendte han til sist også ham til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn. 7 Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, og arven blir vår. 8 Så tok de ham og drepte ham og kastet ham ut av vingården. 9 Hva skal så eieren av vingården gjøre? Han skal komme og utrydde vingårds-arbeiderne og gi vingården til andre. 10 Har dere ikke lest dette Skriftstedet: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein. 11 Dette var Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?" 12 Og de forsøkte å legge hånd på Ham, men fryktet for folkemengden, for de visste at det var dem Han hadde talt om i lignelsen. Da forlot de Ham og gikk bort. 13 Så sendte de til Ham noen av fariseerne og herodianerne for å fange Ham i Hans ord. 14 Da de var kommet, sa de til Ham: "Mester, vi vet at Du er sannferdig og ikke tar hensyn til andres mening. For Du gjør ikke forskjell på folk, men Du lærer Guds vei i sannhet. Er det rett å betale skatt til keiseren eller ikke? 15 Skal vi betale, eller skal vi ikke betale?" Men Han kjente deres hykleri og sa til dem: "Hvorfor frister dere Meg? Kom til Meg med en denar, så Jeg kan få se den." 16 Så kom de med en. Og Han sa til dem: "Hvem er dette bilde av og hvem er det denne innskriften tilhører?" De sa til Ham: "Keiseren." 17 Og Jesus svarte og sa til dem: "Gi keiseren hva keiserens er, og gi Gud hva Guds er!" Og de undret seg over Ham. 18 Noen av saddukeerne - de som sier at det ikke er noen oppstandelse - kom så til Ham. Og de spurte Ham og sa: 19 "Mester, Moses har foreskrevet oss at om en manns bror dør og etterlater seg en hustru, men ikke etterlater seg barn, da skal hans bror ta hans hustru og skaffe etterkommere for sin bror. 20 Nå var det sju brødre. Den første tok en hustru, og da han døde, hadde han ingen barn. 21 Og den andre tok henne, og han døde. Heller ikke han hadde barn. Og slik var det også med den tredje. 22 Slik hadde alle sju brødrene henne som hustru uten å få barn. Sist av alle døde også kvinnen. 23 I oppstandelsen, når de oppstår, hvem av dem skal hun så tilhøre? For alle sju har vært gift med henne." 24 Jesus svarte og sa til dem: "Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft? 25 For når de står opp fra de døde, verken gifter de seg eller blir giftet bort, men de er som englene, de som er i himmelen. 26 Men når det gjelder de døde, at de oppstår, har dere ikke lest i Moseboken, ved tornebusken, hvordan Gud talte til ham og sa: "Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud?" 27 Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes Gud. Dere farer jo fullstendig vill." 28 Så kom en av de skriftlærde. Han hadde hørt dem samtale med hverandre, og forstod at Han svarte dem godt. Derfor spurte han Ham: "Hvilket er det første av alle bud?" 29 Jesus svarte ham: "Det første av alle budene er: Hør, Israel, Herren vår Gud, Herren er Én. 30 Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, og av all din forstand og av all din kraft. Dette er det første budet. 31 Og det andre, som står likt det, er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Det er ikke noe annet bud som er større enn disse." 32 Så sa den skriftlærde til Ham: "Det er rett, Mester, Du har talt sannheten, for det er én Gud, og det er ingen andre enn Ham. 33 Og å elske Ham av hele hjertet, med all forstand, av hele sjelen, og av all kraft, og å elske sin neste som seg selv, er mer enn alle brennoffer og slaktoffer." 34 Da Jesus så at han svarte klokt, sa Han til ham: "Du er ikke langt borte fra Guds rike." Men etter dette våget ingen å spørre Ham. 35 Så tok Jesus til orde og sa mens Han underviste i templet: "Hvordan kan de skriftlærde si at Kristus er Davids Sønn? 36 For David selv sa i Den Hellige Ånd: "Herren sa til min Herre: Sett Deg ved Min høyre hånd, til Jeg legger Dine fiender som skammel for Dine føtter." 37 David selv kaller ham jo for Herre. Hvordan kan Han da være hans Sønn?" Og den store folkeskaren hørte gjerne på Ham. 38 Så underviste Han dem i Sin lære og sa: "Ta dere i vare for de skriftlærde som gjerne vil gå omkring i lange kapper, som vil ha hilsener på torgene, 39 som vil ha de beste setene i synagogene og de beste plassene i gjestebudene. 40 De fortærer enkers hus, og for syns skyld ber de lange bønner. Disse skal få en hardere dom." 41 Jesus satt rett overfor tempelkisten og så hvordan folk la penger i den. Og mange rike la mye i kisten. 42 Så kom en fattig enke og la i to småmynter, bare verd noen få øre. 43 Så kalte Han til Seg disiplene Sine og sa til dem: "Sannelig sier Jeg dere at denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som har lagt i tempelkisten. 44 For de gav alle av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom alt det hun eide, ja, alt hun hadde til sitt livsopphold." |