Markusevangeliet 9 1 Og Han sa til dem: "Sannelig sier Jeg dere at det er noen som står her, som ikke skal smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft." 2 Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, der de var avsides, for seg selv. Og Han ble forklaret framfor dem. 3 Hans klær ble strålende, skinnende hvite som snø, så hvite at det ikke er noen bleker på jorden som kan få dem så hvite. 4 Og Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus. 5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: "Rabbi, det er godt at vi er her. La oss lage tre hytter, en til Deg, en til Moses og en til Elia." 6 Han visste nemlig ikke hva han skulle si, for de var veldig redde. 7 Og en sky kom og overskygget dem. Og en røst lød ut fra skyen og sa: "Dette er Min Sønn, Den Elskede, hør Ham!" 8 Og i samme stund, da de hadde sett seg omkring, så de ikke lenger noen andre hos seg uten Jesus alene. 9 Da de kom ned fra fjellet, påla Han dem at de ikke skulle fortelle noen om det de hadde sett, før Menneskesønnen hadde stått opp fra de døde. 10 Så holdt de dette ordet for seg selv, og spurte hverandre hva oppstandelse fra de døde betyr. 11 Og de spurte Ham og sa: "Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme først?" 12 Da svarte Han og sa til dem: "Sannelig, Elia kommer først og gjenoppretter alle ting. Og hvordan står det skrevet om Menneskesønnen? At Han skal lide mye og bli foraktet. 13 Men Jeg sier dere at også Elia er kommet, og de gjorde med ham alt det som de ville, slik det er skrevet om ham." 14 Og da Han kom til disiplene, så Han en stor folkemengde rundt dem og noen skriftlærde som diskuterte med dem. 15 Med det samme de så Ham, ble hele folket meget forundret, og de løp mot Ham og hilste Ham. 16 Og Han spurte de skriftlærde: "Hva er det dere diskuterer med dem?" 17 Da svarte en i flokken og sa: "Mester, jeg tok med min sønn til Deg. Han har en stum ånd. 18 Og hvor som helst den griper tak i ham, kaster den ham ned. Han fråder om munnen, skjærer tenner og blir helt stiv. Derfor spurte jeg disiplene Dine om de kunne drive den ut, men de klarte det ikke." 19 Han svarte ham og sa: "Du vantro slekt, hvor lenge skal Jeg være hos dere? Hvor lenge skal Jeg bære over med dere? Før ham til Meg!" 20 Da førte de gutten til Ham. Da ånden så Ham, rev den straks i ham. Han falt til jorden og veltet seg, og han frådet om munnen. 21 Så spurte Jesus hans far: "Hvor lenge har han hatt det slik?" Og han sa: "Fra barndommen. 22 Og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men hvis Du makter å gjøre noe, så ha barmhjertighet med oss og hjelp oss!" 23 Jesus sa til ham: "Hvis du kan tro; alt er mulig for den som tror." 24 Barnets far satte straks i å rope, og sa med tårer: "Herre, jeg tror. Hjelp min vantro!" 25 Da Jesus så at folket kom løpende og samlet seg, refset Han den urene ånden og sa til den: "Døve og stumme ånd, Jeg befaler deg: Far ut av ham og far ikke mer inn i ham!" 26 Da skrek ånden og rev kraftig i ham og for ut av ham. Og han ble som død, så mange sa: "Han er død." 27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp, og han stod opp. 28 Og da Han var kommet inn i huset og de var alene, kom disiplene Hans og spurte Ham: "Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?" 29 Og Han sa til dem: "Dette slaget kan bare drives ut ved bønn og faste." 30 Så drog de derfra og reiste gjennom Galilea. Og Han ville ikke at noen skulle vite det. 31 For Han lærte disiplene Sine og sa til dem: "Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender, og de skal slå Ham i hjel. Og etter at Han er slått i hjel, skal Han oppstå på den tredje dag." 32 Men de forstod ikke dette ordet, og de var redde for å spørre Ham. 33 Så kom Han til Kapernaum. Og mens han var i huset, spurte Han dem: "Hva var det dere snakket med hverandre om på veien?" 34 Men de ble stille, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største. 35 Og Han satte Seg ned, kalte på de tolv og sa til dem: "Hvis noen vil være den første, skal han være den siste av alle og alles tjener." 36 Så tok Han et lite barn og stilte det midt iblant dem. Og da Han hadde tatt det i armene Sine, sa Han til dem: 37 "Hver den som tar imot et av disse små barna i Mitt navn, tar imot Meg. Og hver den som tar imot Meg, tar ikke imot Meg, men Ham som har utsendt Meg." 38 Johannes tok til orde og sa til Ham: "Mester, vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut demoner i Ditt navn. Og vi forbød ham det siden han ikke er i følge med oss." 39 Men Jesus sa: "Forby ham det ikke, for ingen som gjør en kraftig gjerning i Mitt navn, kan tale ondt om Meg i neste øyeblikk. 40 For den som ikke er imot oss, er for oss. 41 For den som gir dere et beger vann å drikke i Mitt navn, fordi dere tilhører Kristus, sannelig sier Jeg dere: Han skal slett ikke miste sin lønn. 42 Men hver den som fører en av disse små som tror på Meg, til fall - det ville være bedre for ham om en kvernstein ble hengt om halsen hans, og han ble kastet i havet. 43 Hvis din hånd fører deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet, enn å ha to hender og komme til helvete, inn i ilden som aldri skal slokkes, 44 hvor deres mark ikke dør, og ilden ikke slokkes. 45 Og hvis din fot fører deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå lam inn til livet, enn å ha to føtter og bli kastet i helvete, inn i ilden som aldri skal slokkes, 46 hvor deres mark ikke dør, og ilden ikke slokkes. 47 Og hvis ditt øye fører deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike, enn å ha to øyne og bli kastet i helvetes ild, 48 hvor deres mark ikke dør, og ilden ikke slokkes. 49 For enhver skal bli saltet med ild, og hvert offer skal saltes med salt. 50 Salt er nyttig, men hvis saltet mister sin kraft, hvordan vil dere da salte det? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre." |