Mattæusevangeliet 22 1 Og Jesus tok til orde og talte igjen til dem i lignelser. Og Han sa: 2 "Himlenes rike kan sammenlignes med en konge som laget i stand bryllup for sin sønn. 3 Og han sendte ut tjenerne sine for å kalle på dem som var invitert til bryllupet. Men de ville ikke komme. 4 Da sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har gjort i stand festmåltidet mitt. Oksene mine og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet! 5 Men de foraktet det og gikk sin vei, en til sin egen åker, en annen til sin forretning. 6 Og de andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem. 7 Men da kongen hørte dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, utslettet disse morderne og satte ild på byen deres. 8 Så sa han til tjenerne sine: Bryllupet er vel gjort i stand, men de som var invitert, var ikke verdige. 9 Gå derfor ut på hovedveiene og innby så mange som dere finner til bryllupet! 10 Så gikk tjenerne ut på hovedveiene og samlet sammen alle de fant, både onde og gode. Og bryllupssalen ble fylt med gjester. 11 Men da kongen kom inn for å se til gjestene, så han en mann der som ikke hadde på seg bryllupsklær. 12 Så sa han til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han tidde. 13 Da sa kongen til tjenerne: Bind armene og føttene på ham, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke! Der skal det være gråt og tenners gnissel. 14 For mange er kalt, men få er utvalgt." 15 Da gikk fariseerne bort og la planer om hvordan de kunne få fanget Ham i Hans ord. 16 Og de sendte disiplene sine til Ham, sammen med herodianerne, og de sa: "Mester, vi vet at Du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr Deg heller ikke om folks mening, for Du ser ikke på menneskenes ytre. 17 Si oss derfor hva Du mener: Er det rett å betale skatt til keiseren, eller ikke?" 18 Men Jesus kjente deres ondskap og sa: "Hvorfor setter dere Meg på prøve, dere hyklere? 19 Vis Meg skatt-mynten!" Så kom de til Ham med en denar. 20 Og Han sa til dem: "Hvem er dette bilde av, og hvem er det innskriften tilhører?" 21 De sier til Ham: "Keiseren." Og Han sier til dem: "Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!" 22 Da de hadde hørt disse ord, undret de seg, og de forlot Ham og gikk bort. 23 Samme dag kom saddukeerne til Ham - det er de som sier at det ikke er noen oppstandelse - og de spurte Ham 24 og sa: "Mester, Moses sa at om en mann dør uten å ha barn, skal hans bror gifte seg med hans hustru og slik gi sin bror en etterkommer. 25 Nå var det sju brødre hos oss. Den første døde etter at han hadde giftet seg. Han hadde ikke barn, og etterlot derfor sin hustru til sin bror. 26 På samme måte var det også med den andre og den tredje, helt til den sjuende. 27 Sist av alle døde også kvinnen. 28 Hvem av de sju skal hun da være hustru til i oppstandelsen? For de hadde jo alle hatt henne." 29 Jesus svarte og sa til dem: "Dere farer vill fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft. 30 For i oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort, men de er som Guds engler i himmelen. 31 Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere ikke lest det som er sagt dere av Gud, når Han sier: 32 "Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes." 33 Og da folkemengden hørte dette, ble de meget forundret over Hans lære. 34 Men da fariseerne hørte at Han hadde fått saddukeerne til å tie, samlet de seg. 35 En av dem, en lovlærd, stilte da et spørsmål for å prøve Ham, og sa: 36 "Mester, hva er det største budet i loven?" 37 Jesus sa til ham: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand. 38 Dette er det første og største budet. 39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. 40 Hele loven og profetene henger på disse to budene." 41 Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem 42 og sa: "Hva mener dere om Kristus? Hvem er Han Sønn av?" De svarer Ham: "Av David." 43 Han sier til dem: "Hvordan kan da David i Ånden kalle Ham Herre når han sier: 44 "Herren sa til min Herre: Sett Deg ved Min høyre hånd, til Jeg legger Dine fiender som skammel for Dine føtter". 45 Hvis da David kaller Ham Herre, hvordan kan Han da være hans Sønn?" 46 Og ingen var i stand til å svare Ham med et ord. Fra den dagen var det heller ingen som våget å spørre Ham mer. |