Mattæusevangeliet 9 1 Deretter gikk Han om bord i båten, satte over og kom til Sin Egen by. 2 Se, da førte de til Ham en lam mann som lå på en seng. Da Jesus så deres tro, sa Han til den lamme: "Barn, vær frimodig! Dine synder er deg tilgitt." 3 Og se noen av de skriftlærde sa seg i mellom: "Denne Mannen spotter Gud!" 4 Men Jesus kjente tankene deres og sa: "Hvorfor tenker dere ondt i deres hjerte? 5 For hva er lettest å si: Dine synder er deg tilgitt, eller å si: Stå opp og gå? 6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder" - så sier Han til den lamme: "Stå opp, ta sengen din og gå til ditt hus!" 7 Og han stod opp og gikk til sitt hus. 8 Da alt folket så dette, undret de seg og æret Gud, som hadde gitt slik makt til menneskene. 9 Da Jesus gikk videre derfra, så Han en mann som satt i tollboden. Han hette Matteus. Og Han sa til ham: "Følg Meg!" Så stod han opp og fulgte Ham. 10 Nå skjedde det mens Jesus satt til bords i huset, og se, da kom mange tollere og syndere og satte seg sammen med Ham og disiplene Hans. 11 Og da fariseerne så det, sa de til disiplene Hans: "Hvorfor spiser deres Mester sammen med tollere og syndere?" 12 Men Jesus hørte det og sa til dem: "De friske trenger ikke lege, bare de syke. 13 Gå og lær hva dette betyr: Miskunnhet er det Jeg har behag i og ikke offer. For Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse". 14 Deretter kom Johannes' disipler til Ham og sa: "Hvorfor faster vi og fariseerne så ofte, men disiplene Dine faster ikke?" 15 Og Jesus sa til dem: "Kan brudgommens venner sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men dager skal komme da brudgommen vil bli tatt fra dem, og da skal de faste. 16 Ingen setter et stykke nytt, ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For tøylappen vil rive i stykker plagget, og riften blir bare verre. 17 En fyller heller ikke ny vin i gamle skinnsekker, ellers vil skinnsekkene sprekke, vinen vil bli sølt bort, og skinnsekkene blir ødelagt. Men en fyller ny vin i nye skinnsekker, slik at begge deler blir bevart." 18 Mens Han talte alt dette til dem, se, da kom en forstander og kastet seg ned for Ham og sa: "Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden Din på henne, og hun skal leve." 19 Så stod Jesus opp og fulgte ham, og det samme gjorde disiplene Hans. 20 Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av klærne Hans. 21 For hun sa med seg selv: "Hvis jeg bare kan få røre ved klærne Hans, så skal jeg bli helbredet." 22 Men Jesus snudde Seg, og da Han så henne, sa Han: "Vær frimodig, datter, din tro har frelst deg." Og kvinnen ble frisk fra samme time. 23 Da Jesus kom til forstanderens hus og så fløytespillerne og den støyende mengden, 24 sa Han til dem: "Gjør plass, for piken er ikke død, men hun sover." Og de bare lo av Ham. 25 Men da folkemengden var sendt utenfor, gikk Han inn og tok henne ved hånden, og piken stod opp. 26 Og nyheten om dette spredte seg utover i hele det området. 27 Da Jesus gikk derfra, var det to blinde menn som fulgte Ham. De ropte og sa: "Davids Sønn, miskunn Deg over oss!" 28 Og da Han var kommet inn i huset, kom de blinde til Ham. Og Jesus sa til dem: "Tror dere at Jeg makter å gjøre dette?" De sa til Ham: "Ja, Herre." 29 Så rørte Han ved øynene deres og sa: "La det skje med dere etter deres tro!" 30 Og øynene deres ble åpnet. Men Jesus formante dem strengt og sa: "Se til at ingen får vite om det!" 31 Men da de hadde gått, spredte de nyheten om Ham i hele det området. 32 Da de gikk ut, se, da førte de til Ham et menneske som var stum og demonbesatt. 33 Og etter at demonen var drevet ut, talte den stumme. Og folkemengden undret seg og sa: "Slikt har aldri vært sett i Israel!" 34 Men fariseerne sa: "Det er ved demonenes hersker Han driver demonene ut." 35 Deretter drog Jesus omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og alle slags skrøpeligheter blant folket. 36 Men da Han så folkeskarene, ble Han dypt grepet av medlidenhet med dem, for de var utmattet og spredd omkring, som sauer uten hyrde. 37 Da sa Han til disiplene Sine: "Høsten er sannelig stor, men arbeiderne er få. 38 Be derfor høstens Herre å drive ut arbeidere til Sin høst." |