Ordsprogenes bog 14 1 Vise kvinner bygger sitt hus, men de som er dårer, river det ned med egne hender. 2 Den som vandrer oppriktig, frykter Herren, men den som går på fordervede veier, forakter Ham. 3 I dårens munn er det en tuktestav for hovmodet, men de vises lepper skal bevare dem. 4 Der det ikke er noen okser, er krybben tom, men en sterk okse skaffer stor avling. 5 Et trofast vitne lyver ikke, men et falskt vitne sprer løgner. 6 En spotter søker visdom, men får ingen, men kunnskap kommer lett til den som har forstand. 7 Hold deg borte fra å ha omgang med en dåraktig mann, ellers kan du ikke lære kunnskapens lepper å kjenne. 8 Den klokes visdom er å forstå sin vei, men dårers dårskap er bare bedrag. 9 Dårer taler spottende om skyld, men blant de oppriktige er det velbehag. 10 Hjertet kjenner bitterheten i sjelen, og en fremmed kan ikke ta del i den gleden det får. 11 Den ugudeliges hus blir ødelagt, men de oppriktiges telt skal blomstre. 12 Det kan være en vei som synes rett for mannen, men enden på den er dødens vei. 13 Selv i latter kan hjertet lide, og slutten på gleden kan bli sorg. 14 Den som er frafallen i hjertet, fylles med sine egne veier, men en god mann lar seg fylle ovenfra. 15 Den enfoldige tror hvert ord, den kloke tenker over sine skritt. 16 Den vise frykter og vender seg fra det onde, men en dåre er overmodig og selvsikker. 17 Den som lett blir vred, handler som en dåre, og en mann med onde hensikter blir hatet. 18 Den enfoldige arver dårskap, men de kloke krones med kunnskap. 19 De onde skal bøye seg for de gode, og de ugudelige står ved den rettferdiges porter. 20 Den fattige blir hatet selv av sin neste, men den rike er det mange som elsker. 21 Den som forakter sin neste, synder. Men salig er den som er velvillig overfor de fattige. 22 Føres de ikke vill, de som tenker ut det onde? Men barmhjertighet og sannhet kommer over dem som tenker ut det gode. 23 Alt strev gir vinning, men leppenes tomme prat fører bare til fattigdom. 24 De vises krone er deres rikdommer, men dårers dårskap er bare dårskap. 25 Et sannferdig vitne berger liv, men den som sprer løgner, er en sviker. 26 I Herrens frykt er det en sterk tilflukt, der skal Hans barn ha et vern. 27 Herrens frykt er en kilde til liv, så en kan vende seg bort fra dødens snarer. 28 Mye folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens undergang. 29 Den som er sen til vrede, har stor forstand, men den som lett blir vred, opphøyer dårskap. 30 Et sunt hjerte er liv for hele legemet, men misunnelse er råte for beina. 31 Den som undertrykker den hjelpeløse, forakter sin Skaper, men den som ærer Ham, viser velvilje overfor den fattige. 32 Den ugudelige styrtes ved sin egen ondskap, men den rettferdige har en tilflukt i sin død. 33 Visdom bor i den forstandiges hjerte. Blant dårer blir den gjort kjent. 34 Rettferdighet opphøyer et folkeslag, men synden er en skam for folkene. 35 Kongen har velvilje overfor en klok tjener, men hans vrede er vendt mot den som bringer skam. |