Ordsprogenes bog 19 1 Bedre er den fattige som vandrer i sin ulastelighet, enn en som taler forderv med sine lepper og som er en dåre. 2 Det er heller ikke godt for en sjel å være uten kunnskap, og den som forhaster seg med sine føtter, den synder. 3 Menneskets egen dårskap gjør hans vei kroket, og i sitt hjerte er han bitter på Herren. 4 Rikdom gir mange venner, men den fattige blir skilt fra sin venn. 5 Et falskt vitne skal ikke gå ustraffet, og den som taler løgner, skal ikke slippe unna. 6 Mange ber om velvilje fra den fornemme, alle vil være venner med en mann som gir gaver. 7 Alle den fattiges brødre hater ham, hvor mye mer holder ikke hans venner seg langt unna ham! Han søker etter ord til dem, men de blir bare borte. 8 Den som vinner forstand, elsker sin egen sjel. Den som tar vare på forstand, skal finne det gode. 9 Et falskt vitne skal ikke gå ustraffet, og den som taler løgner, skal gå fortapt. 10 Det sømmer seg ikke for en dåre å føre et overdådig liv, enda mindre for en slave å herske over fyrster. 11 Et menneskes klokskap gjør ham sen til vrede, og det er hans ære å tilgi en overtredelse. 12 Kongens vrede er som løvens brøl, men hans velbehag er som dogg på gresset. 13 En sønn som er en dåre, er til ødeleggelse for sin far, og en hustrus tretter er som stadig takdrypp. 14 Hus og rikdom er en arv fra fedrene, men en hustru som ferdes klokt, kommer fra Herren. 15 Dovenskap fører en inn i dyp søvn, og den late skal sulte. 16 Den som tar vare på budet, bevarer sin sjel. Men den som ikke bryr seg om sine veier, skal dø. 17 Den som er velvillig overfor den fattige, låner til Herren, og Han skal gjengjelde ham for hans gjerning. 18 Rettled din sønn, for det er ennå håp, men gjør det ikke til din lyst, så du dreper ham. 19 Den som ofte blir harm, får selv lide straff, for dersom du redder ham, må du gjøre det igjen og igjen. 20 Hør på råd og ta imot rettledning, for at du kan være vis helt til din siste dag. 21 Det er mange slags tanker i en manns hjerte, men det er Herrens råd som skal bli stående. 22 Det en venter av et menneske, er barmhjertighet, den fattige er bedre enn en mann som lyver. 23 Frykten for Herren fører til liv, mett kan han legge seg til hvile, og det onde skal ikke komme over ham. 24 Den late stikker bare hånden i fatet, og orker ikke engang å føre den opp til munnen igjen. 25 Slå en spotter, og den enfoldige vil bli klok. Irettesett den som har forstand, og han vil forstå kunnskap. 26 Den som opptrer med vold mot sin far og jager bort sin mor, er en sønn som bringer skam og vanære. 27 Slutt å høre på rettledning, min sønn, og du kommer til å fare vill fra kunnskapens ord. 28 Et ondt vitne spotter retten, og de ugudeliges munn sluker misgjerning. 29 Straffedommer er beredt for spottere og slag for dårenes rygg. |