Ordsprogenes bog 2 1 Min sønn, dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg 2 så du legger øret til visdommen og bøyer ditt hjerte til forstanden, 3 ja, om du roper etter evnen til å skjelne rett og løfter din røst og kaller på forstanden, 4 dersom du søker etter den som etter sølv, og leter etter den som etter skjulte skatter, 5 da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud. 6 For det er Herren som gir visdom, fra Hans munn kommer kunnskap og forstand. 7 Han er rik på frelsende visdom for de oppriktige. Han er et skjold for dem som vandrer ulastelig. 8 Han vokter rettens stier, og bevarer Sine helliges vei. 9 Da skal du forstå rettferdighet og rett, oppriktighet og hver god sti. 10 Når visdommen får rom i ditt hjerte og kunnskapen blir til fryd for din sjel, 11 da skal evnen til å skjelne rett bevare deg, og forstanden skal vokte deg, 12 så de skal utfri deg fra den onde vei, fra mannen med fordervet tale, 13 fra dem som forlater oppriktighetens stier, for å vandre på mørkets veier. 14 Det er de som gleder seg over å gjøre det onde og fryder seg over det onde forderv. 15 Deres stier er krokete, og det er bare villfarelser i deres spor. 16 De skal også utfri deg fra den løsaktige kvinne, fra den fremmede kvinne med forførende ord, 17 som har sviktet sin ungdoms venn, som har glemt sin Guds pakt. 18 For hennes hus går til grunne i døden, og hennes stier går til de dødes ånder. 19 Ingen som går inn til henne, vender tilbake, ingen av dem når livets stier. 20 Visdommen vil la deg vandre på de godes vei og holde deg på de rettferdiges stier. 21 For de oppriktige skal bo i landet, og de ulastelige skal bli værende der. 22 Men de ugudelige skal utryddes fra jorden, og de troløse skal rives bort derfra. |