Ordsprogenes bog 8 1 Er det ikke slik at visdommen kaller? Løfter ikke forstanden sin røst? 2 Den stiller seg opp på toppen av høydene, den står ved veien, der stiene møtes. 3 Ved portene, ved innfarten til byen, ved inngangen til dørene roper den: 4 På dere mennesker, kaller jeg. Min røst skal lyde for dere menneskebarn. 5 Å, dere enfoldige, lær klokskap, og dere dårer, få et forstandig hjerte! 6 Hør, for jeg taler om det som er edelt, og ut fra mine lepper lyder bare det som er rett. 7 For min munn taler sannhet. Ugudelighet er en styggedom for mine lepper. 8 Alle ord fra min munn tales i rettferdighet, i dem er det ingenting som er forvrengt eller falskt. 9 De er alle sammen tydelige for den som har forstand, og rette for dem som finner kunnskap. 10 Ta imot min rettledning i stedet for sølv, og kunnskap framfor utsøkt gull. 11 Jeg, visdommen, bor sammen med klokskap, og jeg finner kunnskapen og evnen til å skjelne rett. 12 Frykt for Herren er å hate det onde. Hovmod og stolthet, den onde vei og fordervet tale hater jeg. 13 For visdom er bedre enn perler, og alt en kunne ønske seg, kan ikke lignes med den. 14 Hos meg er råd og frelsende visdom. Jeg er selve forstanden, meg tilhører styrken. 15 Ved meg regjerer konger, og herskerne styrer rettferdig. 16 Ved meg hersker fyrster og fornemme menn, ja alle dommerne på jorden. 17 Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg med iver, de skal finne meg. 18 Rikdom og ære er hos meg, den skatten som varer, og rettferdigheten. 19 Min frukt er bedre enn gull, ja bedre enn fint gull, den vinningen jeg gir er bedre enn utsøkt sølv. 20 Jeg vandrer på rettferdighetens vei, midt på rettens stier, 21 så jeg kan la dem som elsker meg, arve rikdom, så jeg kan fylle deres forråd. 22 Herren hadde meg i eie ved begynnelsen av Sin vei, før Hans verk fra gammel tid. 23 Jeg har vært innsatt fra evighet, fra begynnelsen, før jorden var til. 24 Mens dypene ennå ikke var til, ble jeg født, da det ikke fantes kilder som fløt over med vann. 25 Før fjellene ble senket ned, før haugene, ble jeg født. 26 Da Han ennå ikke hadde dannet jorden eller markene eller det første av alt støvet i verden, 27 da Han satte himmelen på plass, var jeg der, da Han drog en hvelving over dypet, 28 da han festet skyene der oppe, da Han lot dypets kilder være faste, 29 da Han satte grensen for havet, så vannene ikke skulle gå lenger enn Han hadde sagt, da Han gav Sine lover for jordens grunnvoller, 30 da var jeg ved Hans side som håndverksmester. Jeg var daglig til velbehag, jeg frydet meg alltid for Hans åsyn. 31 Ja, jeg frydet meg over verden, Hans jord, og jeg hadde min lyst i menneskenes barn. 32 Nå barn, hør på meg, for salige er de som holder fast på mine veier. 33 Hør på rettledningen og bli vise, og ringeakt den ikke! 34 Salig er det mennesket som hører på meg, som daglig våker ved mine porter, som holder vakt ved mine dørstolper. 35 For den som finner meg, finner livet og får velbehag hos Herren. 36 Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden. |