Prædikerens bog 12 1 Tenk på din Skaper i ungdommens dager, før de onde dagene kommer og de årene nærmer seg da du må si: "Jeg har ingen glede av dem," 2 før solen og lyset, månen og stjernene blir mørke, og skyene vender tilbake etter regnet. 3 På den dagen skjelver vokterne av huset, og de sterke mennene luter. De som maler, slutter fordi de er så få, og det mørkner for dem som ser ut gjennom vinduene. 4 Dørene ut til gatene blir lukket, og lyden av malingen blir svak. En står opp ved fuglesang, men alle sangerinnene er blitt lavmælte. 5 De er redde for høyden og for skremslene ved veien. Mandeltreet blomstrer, gresshoppen sleper seg fram, og kapersen mister sin kraft. For mennesket går til sitt evige hjem, og de sørgende går omkring i gatene. 6 Tenk på din Skaper før sølvsnoren slites over, gullskålen knuses, krukken blir slått i stykker ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen. 7 Da vender støvet tilbake til jorden der det var før, og ånden vender tilbake til Gud som gav den. 8 Tomheters tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet. 9 For øvrig, fordi Forkynneren var vis, lærte han fortsatt folket kunnskap. Ja, han grunnet og gransket og satte sammen mange ordspråk. 10 Forkynneren søkte å finne de ordene som var til velbehag. Det som ble skrevet ned, var oppriktige og sanne ord. 11 De vises ord er som brodder, og ordene fra granskeren sitter som godt innslåtte nagler, de er gitt av Én Hyrde. 12 For øvrig, min sønn, la deg veilede av disse! Å skrive mange bøker har ingen ende, og omfattende studier tretter legemet. 13 La oss høre avslutningen på hele dette budskapet: Frykt Gud og hold Hans bud, dette gjelder alle mennesker. 14 For Gud skal føre hver gjerning fram for dommen, sammen med alt det skjulte, enten det er godt eller ondt. |