Guds Ord                                                                                           tilbage

Klik på versets nummer for at sammenligne oversættelser.

Romerbrevet 1

1 Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utvalgt til Guds evangelium; 2 det som Han på forhånd lovte ved profetene Sine i Hellige Skrifter, 3 om Sin Sønn, Han som er kommet av Davids ætt etter kjødet, 4 Han som ble stadfestet å være Guds Sønn i kraft etter hellighets Ånd, ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre. 5 Ved Ham har vi fått nåde og aposteltjeneste for at troens lydighet skal bli skapt blant alle folkeslag, for Hans navn. 6 Blant dem er også dere, dere som er kalt av Jesus Kristus: 7 Til alle i Rom som er Guds elskede, kalte og hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 8 Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, fordi deres tro forkynnes i hele verden. 9 For Gud er mitt vitne, Han som jeg tjener i min ånd i Hans Sønns evangelium, at jeg ustanselig minner om dere i mine bønner. 10 Jeg ber alltid i mine bønner om at det en gang må bli gitt meg lykke til på en eller annen måte, ved Guds vilje, å komme til dere. 11 For jeg lengter etter å se dere, for at jeg kan gi dere del i en åndelig nådegave, så dere kan bli styrket - 12 det vil si at vi sammen hos dere kan bli opplivet i vår felles tro, deres og min. 13 Nå vil jeg ikke at dere skal være uvitende om det, brødre, at jeg ofte har planlagt å komme til dere - men inntil nå er jeg blitt forhindret -, slik at jeg kunne høste noe frukt også blant dere, slik som blant de andre folkeslagene. 14 Jeg er en skyldner både overfor grekere og barbarer, både overfor vise og uforstandige. 15 Derfor, så langt det står på meg selv, er jeg villig til å forkynne evangeliet også for dere som er i Rom. 16 For jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium, for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, for jøde først og så for greker. 17 For i det blir Guds rettferdighet åpenbart av tro til tro, som det står skrevet: Den som er rettferdig av tro, skal leve. 18 For Guds vrede blir åpenbart fra himmelen over all ugudelighet og all urettferdighet hos menneskene, de som holder sannheten ned i urettferdighet. 19 For det en kan vite om Gud ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. 20 For helt siden verdens skapelse har Hans usynlige egenskaper vært klart synlige; det gjelder Hans evige kraft og Hans guddommelighet; disse kan kjennes ut fra de gjerninger som er gjort. Slik er de uten unnskyldning. 21 For selv om de kjente Gud, æret de Ham ikke som Gud, eller takket, men de ble tomme i sine tanker, og deres dåraktige hjerte ble formørket. 22 Mens de gjorde krav på å være vise, ble de bare dåraktige, 23 og de byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet med et bilde gjort lik et forgjengelig menneske, og bilder av fugler, firbeinte dyr og krypdyr. 24 Derfor overgav Gud dem også i deres hjerters lyster til urenhet, slik at de vanærer sine legemer seg imellom. 25 De byttet ut Guds sannhet med løgnen og tilbad og tjente skapningen i stedet for Skaperen, Han som er velsignet i all evighet. Amen. 26 På grunn av dette overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. For til og med deres kvinner byttet ut det naturlige samliv med et som er i strid med naturen. 27 Det samme gjorde også mennene. De forlot det naturlige samliv med kvinnen, og de ble opptent i sin lyst etter hverandre, så menn drev skammelig utukt med menn. Og den velfortjente straffelønn for sin villfarelse fikk de på seg selv. 28 Og ettersom de ikke fant noen verdi i å holde seg til Gud i sin erkjennelse, overgav Gud dem til et uverdig sinn, så de gjør de ting som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urettferdighet, seksuell umoral, usselhet, grådighet og ondskap. De er fulle av misunnelse, mord, strid, svik og falskhet. De ble slike som setter ut rykter, 30 baktalere, gudshatere, voldsmenn, stolte, skrythalser, de finner på all slags ondt, de er ulydige mot foreldre, 31 uforstandige, upålitelige, uten naturlig kjærlighet, de vil ikke tilgi, de er ubarmhjertige. 32 Disse kjenner Guds rettferdige dom, og de vet at de som driver med den slags, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare det samme selv, men de gir også sin støtte til andre som gjør det.
Forrige kapitel                                                                                        Næste kapitel
Kapitlet i tre forskellige oversættelser

1992 - 31/48 - Guds Ord

Den Ny Aftale - 1992 - KJV

31-48 - 1647 - KJV