Romerbrevet 7 1 Eller vet dere ikke, brødre - jeg taler jo til dem som kjenner loven -, at loven har herredømme over et menneske den tiden det lever? 2 Den kvinnen som har en ektemann, er ved loven bundet til sin ektemann så lenge han lever. Men hvis ektemannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til ektemannen. 3 Hvis hun da gifter seg med en annen mann mens hennes ektemann lever, skal hun kalles en horkvinne. Men hvis hennes ektemann dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en horkvinne selv om hun har giftet seg med en annen mann. 4 På samme måte, mine brødre, døde også dere bort fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, Ham som ble oppreist fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud. 5 For da vi levde etter kjødet, virket de syndige lystene, de som ble vekket ved loven, i våre lemmer, slik at vi bar frukt for døden. 6 Men nå er vi frigjort fra loven, siden vi er døde fra det som holdt oss fanget, slik at vi tjener i Åndens nye vesen og ikke i bokstavens gamle vesen. 7 Hva skal vi da si? Er loven synd? På ingen måte! Men jeg lærte ikke synden å kjenne uten ved loven. For jeg hadde ikke kjent til begjæret om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære. 8 Men synden, som tok anledning av budet, virket all slags begjær i meg. For uten lov er synden død. 9 Jeg levde en gang uten lov, men da budet kom, våknet synden til live, og jeg døde. 10 Og slik fikk jeg erfare at det budet som skulle gi liv, det gav meg bare død. 11 For synden tok anledning av budet og bedrog meg, og ved dette drepte den meg. 12 La det da stå fast at loven er hellig, og budet er hellig og rettferdig og godt. 13 Har da det som er godt, blitt til død for meg? På ingen måte! Men det var synden, for at den klart skulle framstå som synd, som virket død i meg ved det som er godt, slik at synden kunne bli grenseløst syndig ved budet. 14 For vi vet at loven er åndelig, men jeg er kjødelig, solgt under synden. 15 For det jeg gjør, forstår jeg ikke. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. 16 Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg med loven i at den er god. 17 Men nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 18 For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjennomføre det gode finner jeg ikke kraft til i meg selv. 19 For det gode jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde jeg ikke vil, det gjør jeg. 20 Hvis jeg gjør det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 21 Jeg erfarer da den loven i meg selv, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden. 22 For jeg fryder meg i Guds lov etter det indre menneske. 23 Men jeg ser en annen lov i lemmene mine. Den ligger i strid med loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene mine. 24 Å, jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg ut fra dette dødens legeme? 25 Jeg takker Gud, ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød. |