Salmernes bog 106 1 Halleluja! Pris Herren, for Han er god. For Hans miskunnhet varer evig. 2 Hvem kan kunngjøre Herrens mektige gjerninger? Hvem kan forkynne all Hans pris? 3 Salige er de som tar vare på retten, og den som gjør rettferdighet til enhver tid. 4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse, 5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kan rose meg sammen med Din arv. 6 Vi har syndet med våre fedre, vi har falt i misgjerning, vi er skyldige. 7 Våre fedre i Egypt forstod ikke Dine underfulle gjerninger. De husket ikke Dine mange nådegjerninger, men gjorde opprør ved havet, Rødehavet. 8 Likevel frelste Han dem for Sitt navns skyld, så Han kunne gjøre Sin mektige kraft kjent. 9 Han truet Rødehavet, og det tørket opp. Så ledet Han dem gjennom de store dyp, som gjennom ørkenen. 10 Han frelste dem fra hans hånd som hatet dem, og forløste dem fra fiendens hånd. 11 Vannet dekket over deres fiender, ikke én av dem ble tilbake. 12 Da trodde de Hans ord; de sang Hans pris. 13 Men de hadde snart glemt Hans gjerninger. De ventet ikke på Hans råd, 14 men ble grepet av en grådig lyst der i ødemarken, og de satte Gud på prøve i ørkenen. 15 Og Han gav dem det de ba om, men overgav deres sjel til å tæres bort. 16 Da de var misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige, 17 åpnet jorden seg og slukte Datan og dekket over Abirams flokk. 18 En ild ble opptent i deres flokk, flammen brente opp de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb og tilbad det støpte bildet. 20 Slik byttet de sin ære mot bildet av en gressetende okse. 21 De glemte Gud, sin Frelser, som hadde gjort storverk i Egypt, 22 underfulle gjerninger i Kams land, fryktinngytende verk ved Rødehavet. 23 Derfor sa Han at Han ville ødelegge dem, hadde det ikke vært for Moses, Hans utvalgte, som stilte seg i gapet foran Hans åsyn, for å vende Hans harme bort, så Han ikke skulle ødelegge dem. 24 Så forkastet de det herlige landet. De trodde ikke Hans ord, 25 men klaget i sine telt, og hørte ikke på Herrens røst. 26 Derfor løftet Han Sin hånd mot dem, for å slå dem ned i ørkenen, 27 for å støte deres etterkommere ut blant folkeslagene og spre dem omkring i landene. 28 De sluttet seg til Ba'al-Peor og åt offer som var gitt til de døde. 29 Slik egget de Ham til vrede med sine gjerninger, og det brøt ut pest blant dem. 30 Da stod Pinhas fram og gikk imellom med dom, og pesten ble stanset. 31 Og det ble regnet ham til rettferdighet for alle slekter til evig tid. 32 Også ved Meribas vann gjorde de Ham vred, så det gikk Moses ille for deres skyld. 33 For de gjorde opprør mot Hans Ånd, så han talte tankeløst med sine lepper. 34 De utryddet ikke folkene som Herren hadde sagt dem, 35 men de blandet seg med hedningene og lærte seg deres gjerninger. 36 De dyrket deres avgudsbilder, som ble en snare for dem. 37 De ofret til og med sine sønner og døtre til demoner, 38 og utøste uskyldig blod, blodet av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avgudsbilder, så landet ble vanhelliget med blodet. 39 Slik ble de urene gjennom det de gjorde, og drev hor ved sine gjerninger. 40 Derfor ble Herrens vrede opptent mot Sitt folk, så Han fikk avsky for Sin Egen arv. 41 Og Han overgav dem i hedningenes hånd; de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd. 43 Mange ganger utfridde Han dem. Men de gjorde opprør ved sine egne råd, og ble fornedret for sine misgjerninger. 44 Likevel så Han deres trengsel, da Han hørte deres rop. 45 Og for deres skyld husket Han Sin pakt, og i Sin store miskunn angret Han. 46 Han lot dem også få barmhjertighet fra alle dem som førte dem i fangenskap. 47 Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss fra hedningefolkene, så vi kan prise Ditt hellige navn og ha vår ros i Din pris. 48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: "Amen!" Halleluja! |