Salmernes bog 141 1 En salme av David. Herre, jeg roper til Deg. Skynd Deg til meg! Legg øret til min røst, når jeg roper til Deg. 2 La min bønn føres fram som røkelse for Ditt åsyn, mine løftede hender som et kveldsoffer! 3 Å, Herre, sett vakt for min munn! Hold øye med døren til mine lepper! 4 La ikke mitt hjerte vike av til noe ondt, til å øve ondskaps dåd sammen med ugjerningsmenn. Og la meg ikke spise av deres lekre retter! 5 La den rettferdige slå meg, når det er av barmhjertighet. Og la ham tukte meg; det er som olje for hodet. La bare ikke mitt hode avvise den! For ennå står min bønn imot deres onde gjerninger. 6 Deres dommere er blitt styrtet mot klippeskrentene, og de hører mine ord, for de er herlige. 7 Som når en pløyer og lager furer i jorden, er våre bein spredt utover ved dødsrikets gap. 8 Men mine øyne hviler på Deg, Herre Gud. Til Deg tar jeg min tilflukt. Legg ikke min sjel øde! 9 Bevar meg fra snarene de har lagt ut for meg, og fra ugjerningsmennenes feller! 10 La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg kommer trygt forbi. |