Zakarias bog 6 1 Så snudde jeg meg og løftet blikket og så, og se, fire vogner kom fram mellom to fjell. Fjellene var fjell av bronse. 2 For den første vognen var det røde hester, for den andre vognen svarte hester, 3 for den tredje vognen hvite hester og for den fjerde vognen skimlete hester, og de var sterke. 4 Da tok jeg til orde og sa til engelen som talte med meg: "Hva er dette, min herre?" 5 Engelen svarte og sa til meg: "Dette er fire ånder fra himmelen. De drar ut fra stedet der de står foran all jordens Herre. 6 Den med de svarte hestene drar ut til landet i Nord, de hvite drar etter dem, og de skimlete drar ut mot landet i Sør." 7 Så drog de sterke ut, ivrige etter å dra, så de kunne fare omkring på jorden! Han sa: "Dra ut og far omkring på jorden." Så for de omkring på jorden. 8 Han kalte på meg, talte til meg og sa: "Se, de som drar ut mot landet i Nord, lar Min Ånd få ro i landet i Nord." 9 Så kom Herrens ord til meg, og det lød slik: 10 "Ta bare imot gavene fra de bortførte, fra Heldai, Tobia og Jedaja! Dra samme dag og gå inn i huset til Josjia, Sefanjas sønn! De har kommet dit fra Babylon. 11 Ta bare imot sølvet og gullet og lag kroner! Du skal sette dem på hodet til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten. 12 Tal så til ham og si: Så sier hærskarenes Herre: Se Mannen, Spiren er Hans navn! Fra stedet under Seg skal Han skyte opp, og Han skal bygge Herrens tempel. 13 Ja, det er Han som skal bygge Herrens tempel. Han skal bære herligheten og skal sitte og herske på Sin trone. Han skal være prest på Sin trone, og mellom dem begge skal det være et råd til fred. 14 Kronene skal være til et minne i Herrens tempel om Helem, Tobia, Jedaja og Hen, Sefanjas sønn. 15 Selv langt borte fra skal de komme og bygge Herrens tempel. Da skal dere kjenne at hærskarenes Herre har sendt Meg til dere. Dette skal skje hvis dere virkelig hører Herren deres Guds røst." |