Första Korinthierbrevet 7 1 Når det gjelder det som dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke røre en kvinne. 2 Men på grunn av hor skal enhver mann ha sin egen hustru, og enhver kvinne skal ha sin egen ektemann. 3 Ektemannen skal gi sin hustru den ekteskaplige ømhet som han skylder henne, og det samme skal også hustruen overfor ektemannen. 4 Hustruen rår ikke over sitt eget legeme, men ektemannen rår over det. Og på samme måte rår heller ikke ektemannen over sitt eget legeme, men hustruen rår over det. 5 Hold dere ikke borte fra hverandre, uten at dere har blitt enige om det for en stund, slik at dere kan hengi dere til faste og bønn. Og kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å leve avholdende. 6 Men jeg sier dette som en tillatelse, ikke som et påbud. 7 For jeg skulle ønske at alle mennesker var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, én på denne måten og en annen annerledes. 8 Men jeg sier til de ugifte og til enkene: Det er godt for dem om de fortsatt kan være slik som jeg er. 9 Men hvis de ikke kan leve avholdende, så skal de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst. 10 De som er gift, pålegger jeg, det vil si ikke jeg, men Herren: En hustru skal ikke skille seg fra sin ektemann. 11 Men om hun er skilt fra ham, så skal hun leve ugift eller bli forlikt med sin ektemann. Og en ektemann skal ikke skille seg fra sin hustru. 12 Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en hustru som ikke er en troende og hun er villig til å leve sammen med ham, da skal han ikke skille seg fra henne. 13 Og en kvinne som har en ektemann som ikke er en troende, skal ikke skille seg fra ham hvis han er villig til å leve sammen med henne. 14 For den ikke-troende ektemannen er helliget ved hustruen, og den ikke-troende hustruen er helliget ved ektemannen, ellers ville deres barn vært urene, men nå er de hellige. 15 Men dersom den ikke-troende vil skille seg, så må han få lov til å skille seg. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred. 16 For hvordan vet du, du hustru, om du kan frelse din ektemann? Eller hvordan vet du, du ektemann, om du kan frelse din hustru? 17 Men slik Gud har tildelt hver enkelt, slik Herren har kalt hver enkelt, slik skal han leve videre. Og dette gir jeg befaling om i alle menighetene. 18 Ble noen kalt som omskåret? Han skal ikke bli uomskåret igjen. Ble noen kalt som uomskåret? Han skal ikke la seg omskjære. 19 Omskjærelse er ingenting, og mangel på omskjærelse er ingenting. Men det som betyr noe, er å holde Guds bud. 20 Enhver skal være i det kall som han var i da han ble kalt. 21 Ble du kalt mens du var trell? Vær ikke opptatt av det. Men dersom du kan bli fri, så gjør heller bruk av det. 22 For den som er kalt i Herren mens han er trell, er likevel Herrens frie menneske. På samme måten er den som ble kalt mens han var fri, Kristi trell. 23 Dere ble kjøpt for en høy pris. Vær derfor ikke treller under menneskene! 24 Brødre, hver enkelt skal bli hos Gud i den stand han var da han ble kalt. 25 Når det gjelder jomfruene, har jeg ikke noe påbud fra Herren. Men jeg gir råd som en som av Herren har fått miskunnhet til å være troverdig. 26 Jeg mener derfor at det på grunn av den nøden som er nå, er godt for et menneske å bli i den stand han er: 27 Er du bundet til en hustru? Søk ikke å bli løst! Er du løst fra en hustru? Søk ikke etter en hustru! 28 Men selv om du gifter deg, har du ikke syndet. Og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Men disse vil få trengsel i kjødet, noe jeg gjerne vil spare dere for. 29 Men dette sier jeg, brødre, tiden er kort, slik at fra nå av må de som har hustru, være som om de ikke hadde noen. 30 De som gråter, må være som de som ikke gråter, de som gleder seg, som de som ikke gleder seg, de som kjøper, som om de ikke eide noe, 31 og de som benytter seg av denne verden, som de som ikke utnytter den. For denne verdens skikkelse forgår. 32 Men jeg vil at dere skal slippe å ha bekymringer. Den som er ugift, har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan være til behag for Herren. 33 Men den som er gift, har omsorg for det som hører denne verden til, hvordan han kan være til behag for sin hustru. 34 Det er forskjell på en hustru og en jomfru. Den ugifte kvinnen har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd. Men hun som er gift har omsorg for det som hører denne verden til, hvordan hun kan være til behag for ektemannen. 35 Og dette sier jeg til deres eget beste, ikke for at jeg skal legge en felle for dere, men av hensyn til det som sømmer seg, og for at dere kan tjene Herren uten å bli hindret av noe. 36 Men om noen mener at han fører skam over sin datter som er jomfru, hvis hun har passert ungdomsalderen, og det må være slik, så kan han gjøre det han vil. Han synder ikke. La dem gifte seg! 37 Men den som står fast i sitt hjerte, uten å være tvunget, men har anledning til å følge sin egen vilje og har bestemt i sitt hjerte at han vil la sin datter som er jomfru, fremdeles være ugift, han gjør vel. 38 Den som gir henne til ekte, gjør altså vel. Men den som ikke gir henne til ekte, gjør bedre. 39 En hustru er ved ekteskapsloven bundet så lenge hennes mann lever. Men dersom hennes mann dør, da er hun fri til å gifte seg med den hun vil, bare det skjer i Herren. 40 Men etter min mening er hun lykkeligere hvis hun blir som hun er - og jeg mener da også å ha Guds Ånd. |