Första Moseboken 28 1 Så kalte Isak på Jakob og velsignet ham. Han bød ham og sa til ham: "Du skal ikke ta deg en hustru blant Kanaans døtre. 2 Bryt opp, dra til Mesopotamia, til din morfar Betuels hus, og ta deg en hustru derfra, blant døtrene til din morbror Laban. 3 Må Gud Den Allmektige velsigne deg! Må Han gjøre deg fruktbar og tallrik, så du blir en samling av folkeslag. 4 Må Han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og dine etterkommere sammen med deg, så du kan arve landet der du bor som fremmed, som Gud gav til Abraham." 5 Så sendte Isak Jakob av sted, og han drog til Mesopotamia, til Laban, sønn av arameeren Betuel og bror til Rebekka, Jakobs og Esaus mor. 6 Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Mesopotamia for å hente seg en hustru derfra. Da han velsignet ham, bød han ham og sa: "Du skal ikke ta deg en hustru blant Kanaans døtre." 7 Jakob hadde lydt sin far og sin mor, og hadde reist til Mesopotamia. 8 Også Esau så at hans far Isak ikke likte Kanaans døtre. 9 Derfor drog Esau til Ismael og tok Mahalat, som var datter av Abrahams sønn Ismael, og søster av Nebajot, til sin hustru, i tillegg til de hustruene han hadde fra før. 10 Jakob drog fra Be'er-Sjeba og gikk mot Karan. 11 Han kom til et sted og ble der over natten, for solen var gått ned. En av steinene på stedet tok han og la under hodet, og så la han seg til å sove på dette stedet. 12 Da drømte han, og se, en stige var satt opp på jorden, og toppen av den nådde helt opp til himmelen. Guds engler steg opp og steg ned på den. 13 Og se, Herren stod over den og sa: "Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet der du ligger, skal Jeg gi til deg og dine etterkommere. 14 Dine etterkommere skal bli som støvet på jorden. Du skal utbre deg til vest og øst, til nord og sør. Og i deg og i din ætt skal alle slekter på jorden bli velsignet. 15 Se, Jeg er med deg og skal bevare deg overalt hvor du går, og Jeg skal føre deg tilbake til dette landet. For Jeg skal ikke forlate deg før Jeg har gjort det Jeg har sagt deg." 16 Da våknet Jakob av søvnen og sa: "Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke." 17 Så ble han redd og sa: "Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette kan ikke være noe annet enn Guds hus, og her er himmelens port." 18 Tidlig neste morgen stod Jakob opp. Han tok den steinen han hadde hatt under hodet, satte den opp som en minnestøtte og helte olje over steinens hode. 19 Han kalte dette stedet med navnet Betel. Men tidligere hadde navnet på byen vært Lus. 20 Så avla Jakob et løfte og sa: "Hvis Gud vil være med meg og bevare meg på denne veien jeg går, og Han vil gi meg brød å spise og klær å ha på meg, 21 så jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren være min Gud. 22 Denne steinen som jeg har satt opp som en minnestøtte, skal være Guds hus. Og av alt det Du gir meg, skal jeg sannelig gi Deg tiende." |