Första Samuelsboken 1 1 Det var en mann fra Ramatajim-Sofim, fra Efraims fjelland. Hans navn var Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimitt. 2 Han hadde to hustruer. Den ene hadde navnet Hanna, og den andre hadde navnet Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn. 3 Hvert år drog denne mannen opp fra sin by for å tilbe og ofre til hærskarenes Herre i Sjilo. Der var de to sønnene til Eli, Hofni og Pinhas, prester for Herren. 4 Hver gang dagen kom da Elkana skulle ofre, pleide han å gi en andel til sin hustru Peninna og alle hennes sønner og døtre. 5 Men til Hanna pleide han å gi en dobbel del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv. 6 Hennes rival egget henne kraftig for å gjøre henne vred, for Herren hadde lukket hennes morsliv. 7 Slik gjorde han år etter år. Når hun drog opp til Herrens hus, plaget hun henne. Derfor gråt hun og ville ikke spise. 8 Da sa hennes mann Elkana til henne: "Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor har du sorg i ditt hjerte? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?" 9 Så reiste Hanna seg opp, etter at de hadde spist og drukket i Sjilo. Presten Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel. 10 Hun var bitter i sjelen, og hun bad til Herren og gråt heftig. 11 Så avla hun et løfte og sa: "Hærskarenes Herre, hvis Du bare vil se til Din tjenerinnes ringe stand og huske på meg, og ikke glemme Din tjenerinne, men vil gi Din tjenerinne et guttebarn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og ingen rakekniv skal komme på hans hode." 12 Mens hun fortsatte å be slik for Herrens åsyn, skjedde det at Eli la merke til munnen hennes. 13 Hanna talte i sitt hjerte. Bare leppene beveget seg, men stemmen hennes kunne ikke høres. Derfor tenkte Eli at hun var drukken. 14 Så sa han til henne: "Hvor lenge skal du gå drukken? Få vinen bort fra deg!" 15 Men Hanna svarte og sa: "Nei, min herre, jeg er en kvinne med sorg i min ånd. Jeg har ikke drukket verken vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herrens åsyn. 16 Se ikke på din tjenerinne som en ondskapens datter, for det jeg har talt til nå, er bare ut fra min store nød og sorg." 17 Da svarte Eli og sa: "Gå bort i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt Ham om!" 18 Og hun sa: "La din tjenerinne finne nåde for dine øyne!" Så gikk kvinnen sin vei og spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger så trist. 19 Morgenen etter stod de tidlig opp og tilbad for Herrens åsyn. Så vendte de tilbake og kom til sitt hus i Rama. Elkana hadde samliv med sin hustru Hanna, og Herren husket på henne. 20 Etter at alle dagene var fullført, skjedde det: Hanna ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham med navnet Samuel og sa: "Fordi jeg har bedt om å få ham fra Herren." 21 Mannen Elkana og hele hans hus drog nå opp for å ofre sitt årlige offer til Herren og avlegge sitt løfte. 22 Men Hanna drog ikke opp, for hun sa til sin mann: "Ikke før gutten er avvent. Da vil jeg føre ham dit, så han kan stilles fram for Herrens åsyn og bli der for alltid." 23 Da sa hennes mann Elkana til henne: "Gjør det som er godt i dine øyne. Vent til du har avvent ham. La bare Herren få stadfeste Sitt ord." Så ble kvinnen igjen og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham. 24 Da hun hadde avvent ham, reiste hun opp med ham, og hun hadde med seg tre okser, en efa mel og en skinnsekk med vin. Hun førte ham inn i Herrens hus i Sjilo. Gutten var bare et lite barn. 25 Så slaktet de en okse og førte barnet inn til Eli. 26 Og hun sa: "Min herre! Så sant din sjel lever, min herre, jeg er den kvinnen som stod her hos deg for å be til Herren. 27 Jeg bad om denne gutten, og Herren har gitt meg det jeg bad Ham om. 28 Derfor gir jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han tilhøre Herren." Så tilbad de Herren der. |