Andra Kungaboken 2 1 Da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en storm, skjedde det at Elia gikk sammen med Elisja fra Gilgal. 2 Da sa Elia til Elisja: "Bli her, for Herren har sendt meg videre til Betel." Men Elisja sa: "Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever: Jeg skal ikke forlate deg." Så gikk de ned til Betel. 3 Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort rett over hodet ditt?" Og han sa: "Ja, jeg vet det. Vær bare stille!" 4 Så sa Elia til ham: "Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever: Jeg skal ikke forlate deg." Så kom de til Jeriko. 5 Profetdisiplene i Jeriko kom til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort rett over hodet ditt?" Da svarte han: "Ja, jeg vet det. Vær bare stille!" 6 Så sa Elia til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han sa: "Så sant Herren lever, og så sant din sjel lever: Jeg skal ikke forlate deg." Så drog de videre, begge to. 7 Femti menn av profetdisiplene gikk ut og stilte seg vendt mot dem på lang avstand, mens de begge to stod ved Jordan. 8 Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet, og det delte seg til begge sider, slik at de begge kunne gå over på tørr grunn. 9 Da de hadde kommet over, skjedde det at Elia sa til Elisja: "Be meg! Hva kan jeg gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg?" Elisja sa: "La en dobbelt del av din ånd være over meg!" 10 Så sa han: "Det du ber om, er vanskelig. Men likevel, hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det bli slik for deg. Men hvis ikke, skal det ikke bli slik." 11 Mens de gikk videre og snakket sammen, skjedde det: Plutselig var det en ildvogn med ildhester der og skilte de to fra hverandre. Elia for opp til himmelen i en storm. 12 Elisja så det, og han ropte: "Min far, min far, Israels vogn og krigerne på den!" Deretter så han ham ikke mer. Han grep tak i sine egne klær og rev dem i to. 13 Han tok også opp kappen til Elia, som hadde falt av ham, og han gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan. 14 Så tok han kappen til Elia, som hadde falt av ham, og slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da også han hadde slått på vannet, ble det delt til begge sider. Og Elisja gikk over. 15 Da profetdisiplene som var i Jeriko et stykke borte, så ham, sa de: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom for å møte ham, og de bøyde seg til jorden for ham. 16 Så sa de til ham: "Se nå, her er det femti sterke menn sammen med tjenerne dine. La dem nå gå og lete etter din herre, for kanskje Herrens Ånd har tatt ham opp og kastet ham på et eller annet fjell eller i en eller annen dal." Men han sa: "Dere skal ikke sende noen av sted." 17 Men da de bad ham inntrengende helt til han ble skamfull, sa han: "Send dem av sted!" Derfor sendte de ut femti menn, og de lette i tre dager uten å finne ham. 18 Da de kom tilbake til ham - for han ble igjen i Jeriko -, sa han til dem: "Sa jeg ikke til dere: Dere skal ikke gå?" 19 Da sa mennene i byen til Elisja: "Se her, denne byen ligger fint til, som min herre ser. Men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart." 20 Han sa: "Hent en ny skål til meg og legg salt i den!" Så kom de med den til ham. 21 Deretter gikk han ut til vannkilden og kastet saltet ned i den. Han sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme død eller ufruktbarhet fra det." 22 Vannet var friskt helt fram til denne dag, etter ordet Elisja hadde talt. 23 Så drog han opp derfra til Betel. Mens han gikk oppover veien, kom det noen ungdommer fra byen og spottet ham. De sa til ham: "Gå opp, du snauskalle! Gå opp, du snauskalle!" 24 Da snudde han seg rundt og så på dem, og han forbannet dem i Herrens navn. To binner kom ut av skogen og rev førtito av ungdommene i stykker. 25 Så drog han derfra til Karmel-fjellet, og derfra vendte han tilbake til Samaria. |