Andra Korinthierbrevet 11 1 Om dere bare ville bære over med meg i litt dårskap - ja, dere vil nok bære over med meg! 2 For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. For jeg har forlovet dere med Én mann, så jeg kan framstille dere som en ren jomfru for Kristus. 3 Men jeg frykter for at slik som slangen forførte Eva med sin list, slik vil også tankene deres bli fordervet og drevet bort fra den enfoldige troskap mot Kristus. 4 For om den som kommer, forkynner en annen Jesus som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd som dere ikke har fått før, eller et annet evangelium som dere ikke har godkjent før, da kan dere så gjerne leve med det! 5 For jeg ser det slik at jeg på ingen måte er underlegen i forhold til de mest framstående apostlene. 6 Selv om jeg er ulærd i tale, er jeg det likevel ikke i kunnskap. Tvert imot har vi vært helt åpenbare blant dere i alle ting. 7 Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket meg, slik at dere kunne bli opphøyet, ved at jeg forkynte dere Guds evangelium uten vederlag? 8 Jeg stilte krav overfor andre menigheter og tok lønn av dem for å gjøre tjeneste for dere. 9 Og da jeg var til stede hos dere og manglet det nødvendige, ble jeg likevel ikke til byrde for noen. For det jeg manglet, ble sørget for av brødrene som kom fra Makedonia. Og i alle ting har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og slik vil jeg fortsatt forholde meg. 10 Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen hindre meg i å rose meg av dette i Akaias områder. 11 Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Det vet Gud at jeg gjør! 12 Men det jeg gjør, det vil jeg også fortsette å gjøre, for at jeg skal avskjære dem muligheten, de som søker en anledning til å komme i betraktning på høyde med oss, i alt det som de roser seg av. 13 For disse er falske apostler, bedragerske arbeidere, som omskaper seg til Kristi apostler. 14 Og det er ikke noe å undre seg over. For Satan selv omskaper seg til en lysets engel. 15 Derfor er det ikke noe stort om tjenerne hans også omskaper seg til rettferdighetens tjenere. Men deres ende skal bli i samsvar med deres gjerninger. 16 Jeg sier igjen: La ingen tro at jeg er en dåre. Men om så skulle være, ta likevel imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt. 17 Det jeg her sier, taler jeg ikke ut fra Herren, men heller som i dårskap, i denne rosende selvtillit. 18 Ettersom mange roser seg etter kjødet, så vil jeg også rose meg. 19 Dere holder jo gjerne ut med dårer, siden dere selv er så kloke! 20 For dere holder det ut om noen fører dere inn i trelldom, om noen fortærer dere, om noen tar fra dere det dere har, om noen opphøyer seg over dere, eller om noen slår dere i ansiktet. 21 Med skam sier jeg at vi har vært altfor svake til slikt som dette! Men uansett hva det måtte være noen drister seg til å rose seg av - jeg taler i dårskap -, det er jeg også dristig nok til å rose meg av. 22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også. 23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler som en dåre - jeg er det enda mer, i mer strev, under langt flere piskeslag, oftere i fengsel, ofte i dødsfare. 24 Av jødene fikk jeg fem ganger de førti piskeslag på ett nær. 25 Tre ganger ble jeg hudstrøket. En gang ble jeg steinet. Tre ganger led jeg skipbrudd. En natt og en dag har jeg vært i dypet. 26 Jeg har ofte vært på reiser, i farer på elver, i farer blant røvere, i farer blant mine egne landsmenn, i farer blant hedningene, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre, 27 i utmattelse og strev, ofte i søvnløshet, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. 28 Utenom alt det andre har jeg det som ligger på meg daglig, nemlig omsorgen for alle menighetene. 29 Hvem er svak, uten at jeg også blir svak? Hvem føres inn i fall, uten at det brenner i meg? 30 Hvis jeg må rose meg, så vil jeg rose meg av det som gjelder min skrøpelighet. 31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, Han som er velsignet i all evighet, vet at jeg ikke lyver. 32 Landshøvdingen i Damaskus, som stod under kong Aretas, voktet damaskernes by med en vaktavdeling for å ta meg til fange. 33 Men jeg ble firt ned i en kurv gjennom en luke i bymuren og slapp unna hendene hans. |