Andra Korinthierbrevet 12 1 Det er utvilsomt ikke til gagn for meg å rose meg. Jeg kommer nå til syner og åpenbaringer fra Herren: 2 Jeg kjenner et menneske i Kristus, som for fjorten år siden ble rykket inn i den tredje himmel. Om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. 3 Og jeg kjenner dette mennesket - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. 4 Jeg vet at han ble rykket inn i Paradis og hørte ord som ikke kan uttales, slike ord som det ikke er tillatt for et menneske å tale. 5 Denne mannen vil jeg rose meg av. Men meg selv vil jeg ikke rose meg av, bortsett fra mine skrøpeligheter. 6 Men selv om jeg skulle ha lyst til å rose meg, blir jeg ikke en dåre. For jeg vil tale sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ikke noen skal tenke høyere tanker om meg enn de tanker han får når han ser meg eller hører meg. 7 Og for at jeg ikke skulle bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, er det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel til å slå meg, så jeg ikke skal bli hovmodig. 8 Om denne bad jeg inderlig til Herren tre ganger om at den måtte forlate meg. 9 Men Han sa til meg: "Min nåde er nok for deg, for Min kraft blir fullendt i skrøpelighet." Derfor vil jeg mest av alt rose meg av mine skrøpeligheter, for at Kristi kraft kan ha rom hos meg. 10 Derfor gleder jeg meg midt i skrøpelighetene, i mishandling, i nød, i forfølgelser og angst for Kristi skyld. For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk. 11 Jeg er blitt en dåre med min ros. Dere har tvunget meg til det. For jeg burde blitt anbefalt av dere. For jeg lå ikke etter i noen ting sammenlignet med disse mest framtredende apostlene, selv om jeg ikke er noe. 12 De tegn som kjennetegner en apostel, ble i sannhet virket blant dere med all utholdenhet, i tegn og under og kraftige gjerninger. 13 For hva var det dere manglet sammenlignet med de andre menighetene, bortsett fra det at jeg selv ikke ble til byrde for dere? Tilgi meg denne urett! 14 Se, for tredje gang er jeg nå klar til å komme til dere. Og jeg vil ikke bli til byrde for dere. For jeg søker ikke det dere eier, men bare dere selv. For barna plikter ikke å samle til foreldrene, men foreldrene til barna. 15 Og jeg vil med glede ofre, ja, selv bli ofret for sjelene deres, selv om det er slik at jo mer overstrømmende jeg elsker dere, desto mindre blir jeg elsket. 16 Men det får være som det vil, jeg var dere ikke til byrde. Men var jeg kanskje listig, og tok dere med list! 17 Utnyttet jeg dere ved noen av dem jeg sendte til dere? 18 Jeg oppfordret Titus og sendte vår bror med ham. Utnyttet Titus dere? Gikk vi ikke begge fram i den samme ånd? Gikk vi ikke begge i de samme spor? 19 Tror dere ennå at vi forsvarer oss overfor dere? Nei, vi taler for Gud i Kristus. Men vi gjør alt, dere elskede, til deres oppbyggelse. 20 For jeg frykter at jeg ikke skal finne dere slik jeg ønsker når jeg kommer, og at jeg skal bli funnet av dere slik dere ikke ønsker. Jeg frykter at det vil være stridigheter, misunnelse, utbrudd av vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, hovmod og opprør. 21 Jeg frykter at når jeg kommer igjen, skal min Gud ydmyke meg blant dere, og at jeg får sorg over de mange som har syndet tidligere og som ikke har omvendt seg fra den urenhet, hor og utukt som de har levd i. |