Andra Korinthierbrevet 7 1 Derfor, mine kjære, da vi har disse løftene, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullføre vår helliggjørelse i frykt for Gud. 2 Gi oss bare mer rom! Vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke bedratt noen. 3 Jeg sier ikke dette for å dømme dere, for jeg har allerede sagt at dere er i våre hjerter, slik at vi kan dø sammen og leve sammen. 4 Min tillit til dere er stor, min ros av dere er også stor. Jeg har fått rikelig trøst; jeg er overlykkelig midt i all vår trengsel. 5 For heller ikke da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød noen ro, men vi ble plaget fra alle kanter. Utenfor oss var det stridigheter, inne i oss var det frykt. 6 Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus kom, 7 men ikke bare ved at han kom, men også ved den trøst som han hadde blitt trøstet med hos dere. Han fortalte oss om den inderlige lengselen dere har, deres nød og deres iver for meg. Det gjorde at jeg gledet meg enda mer. 8 For selv om jeg gjorde dere sorgfulle med brevet mitt, så angrer jeg ikke på det, selv om jeg først angret på det. For jeg ser jo at det samme brevet gjorde dere sorgfulle, selv om det bare var for en kort tid. 9 Nå gleder jeg meg, ikke over at dere ble gjort sorgfulle, men over at dere ble gjort sorgfulle til omvendelse. For dere ble gjort sorgfulle slik Gud ville, for at dere ikke skulle lide tap på grunn av oss i noe. 10 For den sorg som er etter Guds vilje, virker omvendelse til frelse, og det vil en ikke angre på. Men verdens sorg virker død. 11 For se hva nettopp dette førte til, at dere ble sorgfulle etter Guds vilje. Det ble skapt et stort alvor hos dere, ja forsvar, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja iver, ja straff! I alle ting beviste dere at dere selv var rene i denne saken. 12 Derfor, selv om jeg skrev til dere, så gjorde jeg ikke det for hans skyld som hadde gjort urett, og heller ikke på grunn av ham som det var gjort urett mot, men jeg skrev for at vår omsorg for dere for Guds åsyn skulle bli synlig for dere. 13 Derfor er vi blitt trøstet ved at dere fikk trøst. Og vi gledet oss enda mer over Titus' glede, for hans ånd er blitt fornyet av dere alle. 14 For om jeg i noe har talt rosende ord om dere til ham, så er jeg ikke blitt til skamme. Men slik vi har talt alle ting til dere i sannhet, slik ble også den ros vi gav dere overfor Titus, funnet å være sann. 15 Og hans kjærlighet til dere blir ikke mindre når han husker den lydighet dere alle har, hvordan dere med frykt og beven tok imot ham. 16 Derfor gleder jeg meg over at jeg kan ha tillit til dere i alle ting. |