Andra Krönikeboken 13 1 I det attende regjeringsåret til kong Jeroboam ble Abia konge over Juda. 2 Han var konge i tre år i Jerusalem. Hans mors navn var Ma'aka, datter av Uriel fra Gibea. Det var krig mellom Abia og Jeroboam. 3 Abia stilte opp til strid med en hær av mektige krigere, fire hundre tusen utvalgte menn. Men Jeroboam drog også opp og stilte opp til strid mot ham med åtte hundre tusen utvalgte, mektige krigere. 4 Så stod Abia på Semarajim-fjellet i Efraims fjelland og sa: Hør på meg, Jeroboam og hele Israel! 5 Bør dere ikke kjenne til at Herren, Israels Gud gav David herredømmet over Israel til evig tid, til ham og hans sønner, ved en salt-pakt? 6 Men Jeroboam, Nebats sønn, en tjener for Salomo, Davids sønn, stod likevel fram og gjorde opprør mot sin herre. 7 Så samlet noen dårlige menn, onde menn, seg rundt ham, og de befestet sin styrke mot Rehabeam, Salomos sønn, da Rehabeam var ung og uerfaren, og han maktet ikke å stå imot dem. 8 Nå sier dere at dere skal stå imot Herrens kongedømme, det som er i Davids sønners hånd, fordi dere er en stor skare, og sammen med dere har dere de gullkalvene som Jeroboam laget til å være guder for dere. 9 Har dere ikke kastet ut Herrens prester, Arons sønner, og levittene? Har dere ikke selv innsatt deres prester, på samme måte som folkene i andre land? Er det ikke slik at hver den som kommer med en ung okse og sju værer for å bli innviet, han blir prest for alt dette som ikke er guder? 10 Men for oss, så er Herren vår Gud, og vi har ikke forlatt Ham. De prestene som gjør tjeneste for Herren, er Arons sønner, og levittene ivaretar sin plikt: 11 Hver morgen og hver kveld brenner de brennoffer og velduftende røkelse for Herren. De legger også skuebrødet fram på bordet av rent gull, og lysestaken av gull med de lampene som hører til, får de til å brenne hver kveld. For vi holder alt det Herren vår Gud har befalt, men dere har forlatt Ham. 12 Se nå, Gud Selv er med oss, vårt overhode, og Hans prester med gjallende trompeter for å blåse til strid mot dere. Å, Israels barn, strid ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere skal slett ikke lykkes! 13 Men Jeroboam fikk et bakhold til å gå rundt dem. Selv var de rett foran Juda, mens bakholdet var i ryggen på dem. 14 Da Juda så seg rundt, ble de overrasket over at de hadde strid på to kanter, både forfra og bakfra. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene. 15 Da satte mennene fra Juda i et rop. Idet Judas menn ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel rett for ansiktet til Abia og Juda. 16 Israels barn flyktet fra Juda, og Gud overgav dem i deres hånd. 17 Da slo Abia og hans folk dem ned i et stort slag, så fem hundre tusen utvalgte menn av Israel falt og ble liggende døde. 18 Slik ble Israels barn overvunnet på den tiden. Judas barn fikk styrke, fordi de stolte på Herren, sine fedres Gud. 19 Abia forfulgte Jeroboam og tok byene fra ham: Betel med de landsbyene som hørte til, Jesjana med de landsbyene som hørte til, og Efron med de landsbyene som hørte til. 20 Dermed var Jeroboam ikke i stand til å vinne tilbake sin styrke i Abias dager. Herren slo ham så han døde. 21 Men Abia vokste seg mektig, giftet seg med fjorten hustruer og fikk tjueto sønner og seksten døtre. 22 De andre Abias gjerninger, både hans veier og hans ord, er skrevet ned i historieverket til profeten Iddo. |