Andra Krönikeboken 28 1 Akas var tjue år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i seksten år. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik hans far David hadde gjort. 2 Men han vandret på samme vei som Israels konger og laget støpte bilder til Ba'alene. 3 Han brente røkelse i Hinnoms sønns dal, og han brente sine barn i ilden etter styggedommene til de folkeslagene som Herren hadde drevet bort fra Israels barns ansikt. 4 Han ofret og brente røkelse på offerhaugene, på høydene og under hvert grønt tre. 5 Herren hans Gud overgav ham derfor i Syria-kongens hånd. De slo ham og tok fra ham en stor skare av folket, som de gjorde til fanger og bortførte til Damaskus. Så ble han også overgitt i Israels konges hånd. Han slo ham så det ble et stort mannefall. 6 For Pekah, Remaljas sønn, drepte hundre og tjue tusen i Juda på en dag, alle mektige menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. 7 Sikri, en mektig mann fra Efraim, drepte Ma'aseja, kongens sønn, Asrikam, tjenestemannen som stod over huset, og Elkana som var nest etter kongen. 8 Av sine brødre bortførte Israel to hundre tusen kvinner, sønner og døtre. De tok også med seg et stort bytte fra dem og førte byttet til Samaria. 9 Men det var en Herrens profet, og hans navn var Oded. Han gikk ut rett foran hæren som kom til Samaria, og sa til dem: "Se, fordi Herren, deres fedres Gud, var vred på Juda, har Han overgitt dem i deres hånd. Men dere har drept dem med et raseri som når like til himmelen. 10 Nå har dere tenkt å tvinge Judas og Jerusalems barn til å være deres slaver og trellkvinner. Men er ikke også dere selv skyldige for Herren deres Gud? 11 Derfor, hør nå på meg og send tilbake de fangene dere har bortført fra deres brødre! For Herrens brennende vrede er over dere." 12 Noen av overhodene for Efraims barn, Asarja, Johanans sønn, Berekja, Mesjillemots sønn, Hiskia, Sjallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn, stod da fram for dem som kom fra striden, 13 og sa til dem: "Dere skal ikke komme hit med fangene, for det hviler allerede skyld for Herren over oss. Dere tenker nok å legge noe til våre synder og vår skyld. Men vår skyld er stor nok, og det hviler brennende vrede over Israel." 14 Da forlot de væpnede mennene både fangene og byttet rett foran ansiktet på lederne og hele forsamlingen. 15 Mennene som var utpekt ved navn, stod da fram og tok fangene. De tok klær fra byttet og kledde alle som var nakne blant dem, de gav dem både klær og sandaler. Så gav de dem mat og drikke og salvet dem. Alle dem som var svake, lot de ri på esler. Slik førte de dem til sine brødre i Jeriko, byen med palmetrærne. Så vendte de tilbake til Samaria. 16 Samtidig sendte kong Akas bud til Assyrias konge, for at han skulle hjelpe ham. 17 For igjen hadde edomittene kommet og angrepet Juda, og de hadde tatt fanger. 18 Filisterne hadde også inntatt både byene i lavlandet og sør i Juda, og de hadde inntatt Bet-Sjemesj, Ajjalon, Gederot og Soko med landsbyene som hørte til, Timna med landsbyene som hørte til, og Gimso med landsbyene som hørte til. Og de bosatte seg der. 19 For Herren hadde ydmyket Juda på grunn av Akas, Israels konge, for han hadde oppmuntret til moralsk forfall i Juda og hadde hele tiden vært troløs mot Herren. 20 Også Tiglat-Pileser, Assyrias konge, kom mot ham og gav ham trengsel, og han hjalp ham ikke. 21 For Akas hadde fått en del av skattene fra Herrens hus, fra kongens hus og fra lederne, og han hadde gitt det til kongen i Assyria. Men han hjalp ham ikke. 22 I den tiden han var i trengsel, ble kong Akas stadig mer troløs mot Herren, denne kong Akas! 23 For han ofret til Damaskus-gudene, dem som hadde beseiret ham, og han sa: "Fordi gudene til Syrias konger hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg." Men de ble til ødeleggelse både for ham selv og for hele folket. 24 Så samlet Akas sammen redskapene fra Guds hus, han skar redskapene fra Guds hus i stykker, stengte dørene til Herrens hus og laget seg altere på hvert hjørne i Jerusalem. 25 I hver eneste by i Juda bygde han offerhauger til å brenne røkelse for andre guder, og han egget Herren sine fedres Gud til vrede. 26 De andre av hans gjerninger og alle hans veier, fra først til sist, se, de er skrevet ned i boken om kongene av Juda og Israel. 27 Så la Akas seg til hvile hos sine fedre, og de begrov ham i staden, i Jerusalem. Men de førte ham ikke inn i gravene til Israels konger. Deretter ble hans sønn Hiskia konge i hans sted. |