Fjärde Moseboken 24 1 Da Bileam innså at det var godt i Herrens øyne at han skulle velsigne Israel, gikk han ikke for å søke overnaturlige varsler, slik han hadde gjort de andre gangene. I stedet vendte han ansiktet mot ørkenen. 2 Bileam løftet blikket og så Israel som lå i leir stammevis. Og Guds Ånd kom over ham. 3 Da bar han fram sitt syn og sa: "Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen som har fått sine øyne åpnet, 4 så sier han som hører Guds ord, som skuer et syn fra Den Allmektige, han som faller ned med åpnede øyne: 5 Hvor skjønne er dine telt, du, Jakob, dine boliger, du, Israel! 6 Lik daler som folder seg ut, lik hager ved elvebredden, lik alo‰trær plantet av Herren, lik sedrer som vokser ved vann. 7 Vann strømmer fra hans vannkar, og hans ætt skal bli som mange vann. Hans konge skal være større enn Agag, og hans kongerike skal være opphøyet. 8 Det var Gud som førte ham ut fra Egypt. Han har styrke som en villokse. Han skal ødelegge folkeslagene, dem som er hans fiender. Deres bein skal han bryte og gjennombore dem med sine piler. 9 Han bøyer seg ned, han legger seg ned som en løve, ja, som en løvinne, hvem våger å vekke ham? Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet er den som forbanner deg." 10 Da ble Balaks vrede opptent mot Bileam, og han slo hendene sammen. Balak sa til Bileam: "Jeg kalte deg hit for å forbanne fiendene mine, og se, du har velsignet dem rikt disse tre gangene. 11 Derfor skal du nå flykte tilbake til ditt eget sted. Jeg sa jeg ville vise deg stor ære, men se, Herren har hindret deg fra å få denne æren." 12 Da svarte Bileam Balak: "Talte jeg ikke også til budbærerne du sendte til meg, og sa: 13 Selv om Balak hadde gitt meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gått utenom ordet fra Herren, så jeg skulle gjøre godt eller ondt ut fra mitt eget hjerte. Det Herren sier, det må jeg tale. 14 Og se, nå vil jeg dra tilbake til mitt folk. Men kom nå hit, så jeg kan varsle deg om hva dette folket skal gjøre med ditt folk i de siste dager." 15 Så bar han fram sitt syn og sa: "Så sier Bileam, Beors sønn, og så sier mannen som har fått sine øyne åpnet, 16 så sier han som hører Guds ord, og som kjenner kunnskapen fra Den Høyeste, som skuer et syn fra Den Allmektige, han som faller ned med åpnede øyne: 17 Jeg ser Ham, men ikke nå. Jeg skuer Ham, men ikke nær. En Stjerne trer fram fra Jakob. En Kongestav reiser seg fra Israel og knuser Moabs panne og bryter ned Sets ætt. 18 Edom skal bli hans eiendom, også Se'ir, hans fiender, blir hans eiendom, mens Israel går mektig fram. 19 Fra Jakob skal En få herredømme. De overlevende i byen fører Han i fortapelsen." 20 Så fikk han øye på Amalek, og han bar fram sitt syn og sa: "Den første blant folkeslagene var Amalek, men den siste skal han være, helt til han går fortapt." 21 Så fikk han se kenittene, og han bar fram sitt syn og sa: "Fast er ditt bosted, og ditt reir er lagt på klippen. 22 Likevel skal Kain fortæres. Om hvor lenge vil Assyria føre deg bort i fangenskap?" 23 Så bar han fram sitt syn og sa: "Ve! Hvem kan bli stående når Gud setter dette i verk? 24 Men skip skal komme fra kystene i Kypros, og de skal underlegge seg Assyria og underlegge seg Eber. Også Amalek skal bli underlagt til han går fortapt." 25 Så stod Bileam opp og gikk bort, han vendte tilbake til sitt eget sted. Balak gikk også sin vei. |