Fjärde Moseboken 31 1 Herren talte til Moses og sa: 2 "Ta hevn over midjanittene for Israels barn! Etter det skal du forenes med ditt folk." 3 Så talte Moses til folket og sa: "Noen av dere skal væpne seg til krig. Så skal de gå ut imot midjanittene for å ta Herrens hevn over Midjan. 4 Tusen fra hver stamme av alle Israels stammer skal dere sende ut i krigen." 5 Fra hver av Israels avdelinger ble det så tatt ut ett tusen fra hver stamme, tolv tusen væpnet til krig. 6 Disse sendte Moses ut i krigen, ett tusen fra hver stamme. Han sendte dem ut i krigen sammen med Pinhas, presten Elasars sønn. Han hadde de hellige redskapene og signaltrompetene med seg i hånden. 7 De kjempet mot midjanittene, slik Herren hadde befalt Moses, og de drepte alle av hankjønn. 8 Sammen med de andre som ble drept, drepte de også kongene i Midjan: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, de fem kongene i Midjan. Bileam, Beors sønn, drepte de også med sverdet. 9 Israels barn tok kvinnene i Midjan til fange, sammen med alle småbarna deres, og de tok hele buskapen, alt småfeet deres og alt de eide, som bytte. 10 Alle byene der de bodde, og alle teltleirene deres brente de opp med ild. 11 De tok med seg alt byttet og alt hærfanget, både mennesker og dyr. 12 Så kom de med fangene, hærfanget og byttet til Moses, til presten Elasar og menigheten av Israels barn, til leiren på Moab-slettene ved Jordan, rett overfor Jeriko. 13 Moses, presten Elasar og alle høvdingene for menigheten gikk ut for å møte dem utenfor leiren. 14 Men Moses ble vred på befalingsmennene for hæren, på førerne for tusen og førerne for hundre, som hadde kommet fra slaget i striden. 15 Moses sa til dem: "Har dere latt alle kvinnene være i live? 16 Se, etter råd fra Bileam var det jo disse kvinnene som fikk Israels barn til å gå bort fra Herren ved det som skjedde ved Peor, og det kom pest over Herrens menighet. 17 Derfor skal dere nå drepe alt av hankjønn blant de små, og dere skal drepe hver kvinne som har hatt samliv med noen mann og ligget med ham. 18 Men alle de unge pikene som ikke har hatt samliv med noen mann og ligget med ham, skal dere la leve hos dere. 19 Selv skal dere være utenfor leiren i sju dager. Hver den som har drept noen, og hver den som har rørt ved noen som er drept, skal rense seg på den tredje dagen og på den sjuende dagen. Det gjelder både dere selv og fangene deres. 20 Dere skal rense hvert klesplagg, alt av lær, alt som er vevd av geitehår, og alt som er laget av tre." 21 Da sa presten Elasar til hærmennene som hadde gått ut i slaget: "Dette er en forskrift i loven som Herren har befalt Moses: 22 Bare gullet, sølvet, bronsen, jernet, tinnet og blyet, 23 alt som kan tåle ild, skal dere la gå gjennom ilden, og det skal bli rent. Det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal dere la gå gjennom vann. 24 På den sjuende dagen skal dere vaske klærne deres og bli rene, og etter det kan dere komme inn i leiren." 25 Herren talte til Moses og sa: 26 "Du og presten Elasar, sammen med overhodene for fedrene i menigheten, skal ta opptelling av byttet som ble tatt, både av mennesker og dyr. 27 Du skal dele byttet i to deler, mellom de stridende som drog ut i slaget, og hele menigheten. 28 Fra stridsmennene som drog ut i slaget, skal du sette til side en skatt til Herren: ett liv av hver fem hundre mennesker, storfe, esler og småfe. 29 Ta dette fra stridsmennenes halvpart og gi det til presten Elasar som en gave til Herren. 30 Fra halvparten til Israels barn skal du ta ett liv av hver femti, både fra mennesker, storfe, esler og småfe, altså fra hele buskapen. Du skal gi det alt til levittene som har ansvar for Herrens tabernakel." 31 Så gjorde Moses og presten Elasar som Herren hadde befalt Moses. 32 Alt byttet som var igjen av hærfanget, som hærstyrken hadde tatt, var seks hundre og syttifem tusen sauer, 33 syttito tusen storfe, 34 sekstien tusen esler 35 og trettito tusen mennesker i alt, kvinner som ikke hadde kjent noen mann og ligget med ham. 36 Den halvparten, den delen som tilfalt dem som hadde gått ut i krigen, var tre hundre og trettisju tusen fem hundre sauer. 37 Skatten Herren skulle ha av sauene, var seks hundre og syttifem. 38 Storfeet var trettiseks tusen i antall, og av dem var skatten til Herren syttito. 39 Eslene var tretti tusen fem hundre i antall, og av dem var skatten til Herren sekstien. 40 Menneskene var seksten tusen i antall, og av dem var skatten til Herren trettito mennesker. 41 Skatten som var gaven til Herren, gav Moses til presten Elasar, slik Herren hadde befalt Moses. 42 Den halvparten som tilfalt Israels barn, den som Moses hadde skilt ut fra mennene som hadde gått i krigen, 43 den halvparten som tilfalt menigheten, var tre hundre og trettisju tusen fem hundre sauer, 44 trettiseks tusen storfe, 45 tretti tusen fem hundre esler 46 og seksten tusen mennesker. 47 Fra denne halvparten som tilfalt Israels barn, tok Moses ett liv for hver femti, både fra mennesker og dyr, og gav dem til levittene som hadde ansvar for Herrens tabernakel, slik Herren hadde befalt Moses. 48 Da kom befalingsmennene over tusen i hæren, førerne over tusen og førerne over hundre, fram til Moses. 49 De sa til Moses: "Dine tjenere har tatt opptelling over de stridsmennene som er under vår kommando, og det mangler ikke en eneste mann av oss. 50 Derfor har vi kommet fram med en offergave til Herren, det hver mann fant av gullsmykker: armringer, armbånd, signetringer, øreringer og halskjeder. Dette skal være til soning for våre sjeler for Herrens åsyn." 51 Så tok Moses og presten Elasar imot gullet fra dem, alle de kunstferdig utførte smykkene. 52 Hele gaven av gull som de satte til side for Herren, fra førerne for tusen og førerne for hundre, var seksten tusen sju hundre og femti sekel. 53 Men hærmennene hadde tatt bytte, hver mann til seg selv. 54 Moses og presten Elasar tok imot gullet fra førerne for tusen og for hundre, og de førte det inn i Åpenbaringsteltet, som en påminnelse om Israels barn framfor Herrens åsyn. |