Femte Moseboken 2 1 Så snudde vi og drog ut i ørkenen på veien til Rødehavet, slik som Herren hadde talt til meg. Vi brukte mange dager for å gå rundt Se'ir-fjellet. 2 Herren talte til meg og sa: 3 "Nå har dere brukt lang nok tid til å gå rundt dette fjellet. Vend dere mot nord! 4 Befal folket og si: Dere skal dra gjennom det området som tilhører deres brødre, Esaus barn, som bor i Se'ir. De vil bli redde for dere. Derfor skal dere vokte dere nøye 5 så dere ikke går i strid mot dem, for Jeg vil ikke gi dere noe av landet deres, nei, ikke så mye som en fotsbredd. For Se'ir-fjellet har Jeg gitt som eiendom til Esau. 6 Dere skal kjøpe mat for penger av dem, så dere kan spise. Også vann skal dere kjøpe for penger av dem, så dere kan drikke. 7 For Herren deres Gud har velsignet deg i alt av dine henders arbeid. Han kjenner din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse førti årene har Herren din Gud vært med deg. Du har ikke manglet noe." 8 Vi drog videre forbi våre brødre, Esaus barn som bor i Se'ir, bort fra veien over sletten, bort fra Eilat og Esjon-Geber. Vi snudde og drog forbi på veien til Moab-ørkenen. 9 Da sa Herren til meg: "Angrip ikke Moab, og gå ikke i strid mot dem, for Jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. For Ar har Jeg gitt som eiendom til Lots barn. 10 Før hadde emittene bodd der, et folk like stort, tallrikt og høyreist som anakittene. 11 De ble også regnet som kjemper, slik som anakittene, men moabittene kaller dem emitter. 12 I Se'ir bodde horittene tidligere, men Esaus barn fordrev dem og ødela dem. De bosatte seg der i deres sted, slik som Israel gjorde i sitt eiendomsland, det som Herren gav dem. 13 Bryt nå opp og dra over Sered-dalen!" Så drog vi over Sered-dalen. 14 Tiden vi brukte fra vi drog fra Kadesj-Barnea til vi drog over Sered-dalen, var trettiåtte år, til hele slekten av stridsmenn i leiren var utdødd, slik Herren hadde sverget for dem. 15 For Herrens hånd var sannelig imot dem, så Han slo dem med forvirring i leiren, helt til de var utdødd. 16 Da alle stridsmennene til slutt var utdødd fra folket, skjedde det 17 at Herren talte til meg og sa: 18 "I dag skal du dra over grensen til Moab ved Ar. 19 Når du nærmer deg Ammons barn, skal du ikke gå til angrep på dem eller gå i strid mot dem, for Jeg vil ikke gi deg noe av landet til Ammons barn til eiendom. For det har jeg gitt som eiendom til Lots barn." 20 Dette ble også regnet som et land med kjemper. Det hadde bodd kjemper der tidligere. Men ammonittene kaller dem samsummitter, 21 et folk like stort, tallrikt og høyreist som anakittene. Men Herren ødela dem rett foran ammonittene, og de fordrev dem og bosatte seg der i deres sted, 22 slik Han også hadde gjort for Esaus barn. De bodde i Se'ir, og Han ødela horittene for dem. De fordrev dem og bodde der i deres sted, helt til denne dag. 23 Avittene bodde i landsbyene helt til Gasa. Kaftorerne, som kom fra Kaftor, ødela dem og bodde der i deres sted. 24 "Bryt opp, dra av sted, og gå over elven Arnon! Se, Jeg har gitt amoritten Sihon, kongen av Hesjbon, og hans land i din hånd. Begynn å ta det i eie, og gå ut i strid mot ham! 25 Fra denne dag vil Jeg la skrekk og frykt for deg komme over folkeslagene overalt under himmelen. De skal høre det som blir sagt om deg, og de skal skjelve og bli grepet av angst på grunn av deg." 26 Fra Kedemot-ørkenen sendte jeg budbærere til Sihon, kongen av Hesjbon, med ord om fred og lot si: 27 "La meg få dra gjennom landet ditt. Jeg skal gå på veien, og jeg skal ikke ta av verken til høyre eller venstre. 28 Mat skal du selge meg for penger, så jeg kan spise, og vann skal du gi meg for penger, så jeg kan drikke. La meg bare få dra gjennom til fots, 29 slik som Esaus barn, som bor i Se'ir, og moabittene som bor i Ar, lot meg få lov til, inntil jeg drar over Jordan til det landet som Herren vår Gud gir oss." 30 Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss dra gjennom, for Herren din Gud hadde forherdet hans ånd og gjort hans hjerte gjenstridig, for at Han kunne overgi ham i din hånd, slik det er skjedd i dag. 31 Herren sa til meg: "Se, rett foran ditt ansikt begynner Jeg å overgi Sihon og landet hans. Begynn å ta det i eie, så landet hans kan bli din eiendom." 32 Da kom Sihon og hele hans folk ut for å møte oss og stride mot oss ved Jahas. 33 Herren vår Gud overgav ham rett foran oss. Så slo vi både ham, hans sønner og hele hans folk. 34 På den tiden inntok vi alle byene hans, og alle mennene, kvinnene og barna i hver by lyste vi i bann. Vi lot det ikke bli noen overlevende igjen. 35 Bare buskapen tok vi som bytte til oss selv, sammen med hærfanget fra byene vi inntok. 36 Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-elven, og fra byen som ligger i fjellkløften, helt til Gilead, fantes det ikke en eneste by som var uinntakelig for oss. Herren vår Gud overgav alle rett foran oss. 37 Bare landet til Ammons barn kom du ikke nær, ikke noe sted langs Jabbok-elven, eller byene i fjellene, eller noe annet sted, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. |