Amos bog 5 1 Hør dette ordet som Jeg stemmer i over dere, en klagesang, Israels hus: 2 Hun har falt, hun skal aldri reise seg mer, jomfruen Israel. Hun ligger forlatt på sin egen jord. Det er ingen til å reise henne opp. 3 For så sier Herren Gud: I byen der tusen drar ut, blir det hundre igjen, og i den der hundre drar ut, blir det ti igjen av Israels hus. 4 For så sier Herren til Israels hus: Søk Meg, så skal dere leve. 5 Søk ikke til Betel, kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be'er-Sjeba! For Gilgal skal sannelig dra i fangenskap, og Betel skal bli til intet. 6 Søk Herren, så skal dere leve. Hvis ikke skal Han bryte ut som en ild i Josefs hus og fortære det, og i Betel er det ingen til å slokke den. 7 Dere forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden. 8 Han gjorde Syvstjernen og Orion. Han vender dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten. Han kaller på havets vann og øser det ut på jorden. Herren er Hans navn. 9 Han lar det bryte fram ødeleggelse over den sterke, og Han lar ødeleggelse komme over festningen. 10 I porten hater de den som taler til rette, og de avskyr den som taler sannhet. 11 Derfor, fordi dere tramper ned den hjelpeløse og tar avgift av hans korn, så skal dere ikke få bo i de husene dere selv har bygd av tilhogd stein. Dere har plantet herlige vingårder, men dere skal ikke få drikke vin fra dem. 12 For Jeg kjenner deres mange overtredelser og deres tallrike synder: Dere undertrykker den rettferdige og tar imot bestikkelser. De fattige sendes bort fra porten. 13 Derfor tier den kloke i denne tid, for det er en ond tid. 14 Søk det gode og ikke det onde, for at dere kan leve. Så skal Herren, hærskarenes Gud, være med dere, slik dere har sagt. 15 Hat det onde, elsk det gode! La retten stå fast i porten! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs rest. 16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: Det skal høres klage på alle torgene, og på alle gatene skal de si: "Ve, ve!" De skal kalle bonden til sorg og de som kan klage, for å sørge. 17 I alle vingårder skal det være sorg, for Jeg skal fare fram midt iblant deg, sier Herren. 18 Ve dere som lengter etter Herrens dag! For hvilken nytte får Herrens dag for dere? Den skal være mørke og ikke lys. 19 Det skal være som når en mann flykter fra en løve, men møter en bjørn i stedet. Eller det er som når han kommer inn i huset og støtter hånden mot veggen, og blir bitt av en slange. 20 Er ikke Herrens dag mørke og ikke lys? Er den ikke bekmørk, uten noe lysskjær i seg? 21 Jeg hater, ja, Jeg forkaster deres høytid, og Jeg har ikke behag i deres festforsamlinger. 22 Selv om dere bærer fram for Meg brennoffer og grødeoffer, tar Jeg ikke imot dem. Jeg ser heller ikke på deres gjøkalver som fredsoffer. 23 Få bort fra Meg larmen av deres sanger, for Jeg vil ikke høre musikken fra dine harper. 24 Men la retten velle fram som vann og rettferdigheten som en stadig flommende elv. 25 Kom dere fram med slaktoffer og grødeoffer til Meg under de førti årene i ørkenen, Israels hus? 26 Sannelig, dere bar Sakkut, deres konge, og Kevan, deres gudebilder, deres guders stjerne, som dere hadde laget dere. 27 Derfor skal Jeg føre dere bort i fangenskap bortenfor Damaskus, sier Herren. Hans navn er hærskarenes Gud. |