Apostlagärningarna 12 1 På denne tiden ga kong Herodes befaling om å mishandle noen fra menigheten. 2 Han drepte da Jakob, Johannes' bror, med sverd. 3 Og siden han så at dette var til glede for jødene, fortsatte han og grep også Peter. Dette var under de usyrede brøds dager. 4 Da han hadde arrestert ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vaktskift, hvert på fire soldater. De skulle holde vakt over ham. Herodes hadde nemlig til hensikt å føre ham fram for folket etter påske. 5 Derfor ble Peter holdt i fengsel, men menigheten bad vedvarende til Gud for ham. 6 Og natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker. Og vaktene foran døren holdt vakt over fengslet. 7 Og se, en Herrens engel stod hos ham, og et lys skinte i fengslet. Og han støtte Peter i siden, reiste ham opp og sa: "Skynd deg å stå opp!" Og lenkene falt av hendene hans. 8 Så sa engelen til ham: "Spenn beltet om deg og bind på deg sandalene dine!" Og det gjorde han. Og han sa til ham: "Ta på deg klærne og følg meg!" 9 Så gikk han ut og fulgte ham, men han forstod ikke at det som ble gjort av engelen, var virkelig. Han trodde at han så et syn. 10 Da de var forbi den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som leder inn i byen. Den åpnet seg for dem av seg selv. Og de gikk ut og gikk en gate bortover, og straks forlot engelen ham. 11 Og da Peter var kommet til seg selv igjen, sa han: "Nå vet jeg for visst at Herren har sendt Sin engel, og at Han har fridd meg ut fra Herodes' hånd og fra alt det som jødefolket forventet." 12 Da han hadde tenkt igjennom alt dette, kom han til huset til Maria, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var det mange som var samlet for å be. 13 Og da Peter banket på døren i porten, kom en pike ved navn Rode for å høre etter. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, lot hun være å åpne porten av bare glede, men sprang inn og fortalte at Peter stod utenfor porten. 15 Men de sa til henne: "Du er fra sans og samling!" Men hun fortsatte å forsikre at det var sant. Så sa de: "Det er engelen hans." 16 Nå fortsatte Peter å banke på. Og da de åpnet døren og så ham, ble de forskrekket. 17 Men han gjorde tegn til dem med hånden at de skulle være stille, og så forklarte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengslet. Og han sa: "Gå og fortell dette til Jakob og brødrene!" Og han gikk ut og drog til et annet sted. 18 Så snart det var dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene over hvor det var blitt av Peter. 19 Men da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle drepes. Og han drog ned fra Judea til Cæsarea og ble der. 20 Herodes hadde vært meget forbitret på folket i Tyrus og Sidon. Men de ble da enige om å dra til ham. Og etter at de hadde gjort Blastus, kongens personlige hjelper, til sin venn, bad de om fred, siden landet deres ble forsynt med mat fra kongens land. 21 På en fastsatt dag satte så Herodes seg på sin trone, kledd i kongelig skrud, og holdt en tale for dem. 22 Og folket ropte hele tiden: "Dette er en guds røst og ikke et menneskes!" 23 Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke gav Gud ære. Og han ble ett opp av ormer og døde. 24 Men Guds ord gav vekst og bredte seg utover. 25 Og Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem etter at de hadde fullført sin tjeneste, og de tok også med seg Johannes med tilnavnet Markus. |