Apostlagärningarna 17 1 Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika. Der hadde jødene en synagoge. 2 Paulus gikk inn til dem, slik han pleide, og på tre sabbater samtalte han med dem ut fra Skriftene, 3 idet han forklarte og beviste at Kristus måtte lide og stå opp igjen fra de døde, og han sa: "Denne Jesus som jeg forkynner for dere, Han er Kristus." 4 Og noen av dem ble overbevist. Og en stor flokk gudfryktige grekere og ikke få av de ledende kvinnene sluttet seg til Paulus og Silas. 5 Men de jødene som ikke ble overbevist, ble misunnelige, tok med seg noen onde menn fra torget og samlet en folkehop. Så laget de opprør i hele byen, gikk til angrep på Jasons hus og prøvde å føre dem ut til folket. 6 Men da de ikke fant dem, drog de Jason og noen av brødrene med seg til byens dommere og ropte ut: "Disse som har snudd verden opp ned, er også kommet hit. 7 Jason har hatt dem hos seg, og de virker alle i strid med keiserens påbud og sier at det er en annen som er konge - Jesus." 8 Og både folkemengden og lederne i byen ble skremt da de hørte dette. 9 Da Jason og de andre hadde gått god for dem, lot de dem gå. 10 Brødrene sendte da straks samme natt Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge. 11 Folket der var mer vennligsinnet enn de i Tessalonika. De tok imot ordet med all godvilje og gransket i Skriftene hver dag for å finne ut om det var slik. 12 Derfor kom mange av dem til tro, og ikke så få av de framtredende greske kvinner og menn. 13 Men da jødene fra Tessalonika fikk greie på at Guds ord ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de også dit og hisset opp folkemengdene. 14 Da sendte brødrene straks Paulus bort for at han skulle dra til kysten. Men både Silas og Timoteus ble igjen der. 15 De som ledet Paulus, førte ham til Aten. Og etter at de hadde gitt beskjed til Silas og Timoteus om å komme til ham så fort som mulig, drog de tilbake. 16 Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avgudsbilder. 17 Derfor samtalte han i synagogen med jødene og med de gudfryktige, og på torget talte han daglig med dem som kom forbi. 18 Så var det en del av de epikureiske og stoiske filosofer som sa imot ham. Og noen sa: "Hva er det denne pratmakeren vil si?" Andre sa: "Han synes å være en som forkynner fremmede demoner." Han forkynte nemlig Jesus og oppstandelsen for dem. 19 Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagos. Og de sa: "Kan vi få vite hva denne nye læren er, som du snakker om? 20 For det du forteller lyder fremmed i våre ører. Derfor vil vi vite hva dette betyr." 21 For alle atenerne og de fremmede som var der, brukte ikke tiden til annet enn å fortelle eller høre nytt. 22 Da stod Paulus fram midt på Areopagos og sa: "Atenske menn, jeg ser at dere i alle ting er meget religiøse. 23 For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg også et alter med denne innskriften: Til en ukjent gud. Én som dere altså tilber uten å kjenne, Ham forkynner jeg dere. 24 Gud, som gjorde verden og alt som er i den, bor ikke i templer gjort med hender, siden Han er Herre over himmel og jord. 25 Han kan heller ikke tjenes av menneskehender, som om Han trengte noe, siden Han selv gir alle liv, pust og alle ting. 26 Han har gjort hvert folkeslag av ett blod og latt dem bo over hele jorden, og har fastsatt deres forutbestemte tider og grensene for deres bosteder, 27 for at de skulle søke Herren i håp om at de kunne famle seg fram til Ham og finne Ham, selv om Han ikke er langt borte fra en eneste av oss. 28 For i Ham er det vi lever og beveger oss og er til, slik også noen av deres egne diktere har sagt: "For vi er også Hans slekt." 29 Siden vi altså er Guds slekt, burde vi ikke tenke at Guddommen er lik gull eller sølv eller stein, noe som er formet av menneskets kunst og påfunn. 30 Sannelig, disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler Han at alle mennesker alle steder skal omvende seg. 31 For Han har fastsatt en dag da Han skal dømme verden i rettferdighet ved Den Mannen som Han har innsatt. Han har gitt alle grunnlag for å tro dette ved å oppreise Ham fra de døde." 32 Og da de hørte om oppstandelse fra de døde, spottet noen, mens andre sa: "Vi vil høre deg tale om dette en annen gang." 33 Så drog Paulus bort fra dem. 34 Men noen menn slo seg sammen med ham og kom til tro. Blant dem var areopagitten Dionysios, en kvinne ved navn Damaris og noen andre sammen med dem. |