Apostlagärningarna 5 1 Men en mann ved navn Ananias solgte også en eiendom, sammen med sin hustru Saffira. 2 Han holdt tilbake en del av betalingen, og hans hustru visste om det. Han kom med en del av summen og la den ved apostlenes føtter. 3 Men Peter sa: "Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kunne lyve for Den Hellige Ånd og holde tilbake en del av summen for landeiendommen? 4 Da du selv hadde den, var den ikke da din egen? Og etter at den var solgt, hadde du ikke rett til å bestemme over pengene for den? Hvorfor gav du denne gjerningen rom i ditt hjerte? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud." 5 Da Ananias hørte disse ord, falt han ned og utåndet. Da kom det stor frykt over alle dem som hørte dette. 6 Og de unge mennene reiste seg, svøpte ham inn og bar ham ut og begrov ham. 7 Omkring tre timer senere kom hans hustru inn, uten å vite hva som hadde hendt. 8 Og Peter spurte henne: "Si meg om dere solgte landeiendommen for så mye?" Hun sa: "Ja, for så mye." 9 Da sa Peter til henne: "Hvordan kan det ha seg at dere er blitt enige om å friste Herrens Ånd? Se, føttene til dem som har begravet din mann, er ved døren, og de skal bære deg ut." 10 Da falt hun straks ned ved føttene hans og utåndet. Og de unge mennene kom inn og fant henne død. Så bar de henne ut og begrov henne ved siden av hennes ektemann. 11 Da kom det stor frykt over hele menigheten og over alle som hørte dette. 12 Og ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket. Og med samme sinnelag var de alle samlet i Salomos buegang. 13 Likevel var det ingen av de andre som våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt, 14 og stadig flere troende ble lagt til Herren, mengder både av menn og kvinner, 15 slik at de også tok syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter kunne falle på noen av dem når han gikk forbi. 16 En folkemengde samlet seg også fra byene omkring, og de kom til Jerusalem. De hadde med seg syke mennesker og noen som var plaget av urene ånder, og alle ble helbredet. 17 Da stod ypperstepresten fram, og alle de som holdt med ham, nemlig de fra saddukeernes parti, og de ble fylt med harme. 18 Og de anholdt apostlene og satte dem i det offentlige fengslet. 19 Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa: 20 "Gå og still dere fram i templet og tal alle disse livets ord til folket!" 21 Og da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i templet og underviste. Men ypperstepresten og de som holdt med ham, kom og kalte sammen Rådet og alle de eldste for Israels barn, og de sendte bud til fengslet for å få hentet dem. 22 Men da tjenerne kom og ikke fant dem i fengslet, vendte de tilbake og gav melding om det. 23 De sa: "Ja, vi fant virkelig fengslet forsvarlig stengt, og vaktene stod utenfor, foran dørene. Men da vi åpnet dem, fant vi ingen innenfor!" 24 Da nå ypperstepresten, høvedsmannen for templet og de andre yppersteprestene hørte dette, undret de seg over hva som skulle komme ut av dette. 25 Så kom det en og fortalte dem det. Han sa: "Se, de mennene dere satte i fengsel, står nå i templet og underviser folket!" 26 Da gikk offiseren av sted sammen med tjenerne og hentet dem uten å bruke makt, for de fryktet for folket, at de skulle bli steinet av dem. 27 Og da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet. Og ypperstepresten spurte dem 28 og sa: "Gav ikke vi dere streng ordre om at dere ikke skulle undervise i Dette Navnet? Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og dere har til hensikt å føre Dette Menneskets blod over oss!" 29 Men Peter og de andre apostlene svarte og sa: "Vi skal lyde Gud mer enn mennesker. 30 Våre fedres Gud oppreiste Jesus, Ham som dere drepte ved å henge Ham på et tre. 31 Ham har Gud opphøyet ved Sin høyre hånd til å være Fyrste og Frelser, for å gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene. 32 Og vi er Hans vitner om alt dette som har hendt, og det er også Den Hellige Ånd som Gud har gitt til dem som lyder Ham." 33 Da de hørte dette, ble de rasende og sammensverget seg mot dem for å drepe dem. 34 Da var det en i Rådet som stod fram, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som ble vist ære av hele folket. Han bad dem å føre apostlene ut en liten stund. 35 Og han sa til dem: "Israelittiske menn, vokt dere vel for hva dere gjør med disse menneskene. 36 For en tid siden stod Teudas fram, og han mente at han var noe. Et antall menn, omkring fire hundre, slo seg sammen med ham. Han ble drept, og alle som adlød ham, ble spredt og ble til intet. 37 Etter ham stod Judas fra Galilea fram i folketellingens dager, og han drog med seg mye folk. Også han gikk til grunne, og alle tilhengerne hans ble spredt. 38 Og nå sier jeg dere: Hold dere unna disse menneskene og la dem være i fred. For om denne planen eller dette verket er av mennesker, vil det bli til intet. 39 Men hvis det er av Gud, kan dere ikke tilintetgjøre det. Se til at dere ikke må bli funnet å være i strid mot Gud." 40 Og de var enige med ham. Da de hadde sendt bud på apostlene og slått dem, bød de at de ikke skulle tale i Jesu navn. Så lot de dem gå. 41 Da gikk de ut fra møtet med Rådet, og de gledet seg over å bli regnet verdige til å lide vanære for Hans navns skyld. 42 Og hver dag, både i templet og i hjemmene, holdt de ikke opp med å lære og forkynne Jesus som Kristus. |