Apostlagärningarna 8 2 Og gudfryktige menn begrov Stefanus, og de holdt en stor dødsklage over ham. 1 Og Saulus var enig i at Stefanus ble drept. Og på den tiden oppstod en stor forfølgelse mot menigheten som var i Jerusalem. Og alle sammen, bortsett fra apostlene, ble spredt utover områdene Judea og Samaria. 3 Men Saulus plaget menigheten, for han gikk inn i hus etter hus, drog ut menn og kvinner og fikk dem fengslet. 4 De som ble spredt utover, gikk nå omkring og forkynte ordet. 5 Filip drog da ned til byen Samaria og forkynte Kristus for dem. 6 Og i de store folkeskarene aktet enhver på alt det som ble talt av Filip da de hørte og så de tegnene han gjorde. 7 For urene ånder ropte med høy røst og f¢r ut av mange som var besatt. Og mange som var vanføre og lamme, ble helbredet. 8 Og det ble stor glede i byen. 9 Men det var en mann der som hette Simon, som tidligere hadde drevet med trolldom i byen og skapt undring hos folket i Samaria. Han hadde gitt seg ut for å være noe stort. 10 Alle gav akt på ham, fra den minste til den største, og de sa: "Denne er den store Guds kraft." 11 Og de hørte på ham fordi han hadde forundret dem med sine trolldommer i lang tid. 12 Men da de trodde Filip, som forkynte det som hører til Guds rike og Jesu Kristi navn, ble både menn og kvinner døpt. 13 Da kom også Simon selv til troen. Og da han var blitt døpt, holdt han seg sammen med Filip, og han ble meget forundret da han så de kraftige gjerningene og tegnene som ble gjort. 14 Da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. 15 Da de var kommet ned, bad de for dem så de skulle få Den Hellige Ånd. 16 For ennå var Han ikke falt på noen av dem. De var bare blitt døpt til Herren Jesu navn. 17 Så la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd. 18 Men da Simon så at Den Hellige Ånd ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han og tilbød dem penger 19 og sa: "Gi også meg denne kraften, slik at den jeg legger hendene på, får Den Hellige Ånd." 20 Men Peter sa til ham: "Måtte bare pengene dine gå fortapt sammen med deg, siden du tenkte at Guds gave kunne kjøpes for penger! 21 Du har verken del eller arv i dette ordet, for ditt hjerte er ikke oppriktig i Guds øyne. 22 Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Gud om at ditt hjertes onde tanke kanskje kan bli deg tilgitt. 23 For jeg ser at du er forgiftet av bitterhet og bundet av urettferdighet." 24 Da svarte Simon og sa: "Be til Herren for meg, så ikke noe av det dere har talt om, skal komme over meg." 25 Da de nå hadde vitnet og forkynt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem. Og de forkynte evangeliet i mange av samaritanernes landsbyer. 26 En Herrens engel talte til Filip og sa: "Bryt opp og gå mot sør langs den veien som går fra Jerusalem til Gasa!" Dette er et ørkenlandskap. 27 Så stod han opp og gikk. Og se, en etiopisk mann, en hoffmann med stor myndighet under Kandake, dronningen over etiopierne, en mann som hadde ansvar for hele skattkammeret hennes, var kommet til Jerusalem for å tilbe. 28 Han var på vei tilbake igjen og satt i vognen sin og leste profeten Jesaja. 29 Da sa Ånden til Filip: "Gå bort og hold deg ved denne vognen!" 30 Så sprang Filip bort til ham og hørte ham lese fra profeten Jesaja. Og han sa: "Forstår du det du leser?" 31 Og han svarte: "Hvordan kan jeg det uten at noen veileder meg?" Og han bad Filip komme opp og sitte sammen med ham. 32 Skriftstedet han leste, var dette: Han ble ført til slakting som en sau. Og slik et lam er stum for den som klipper det, slik åpner Han ikke Sin munn. 33 I Hans fornedrelse ble dommen over Ham tatt bort, og hvem kan gjøre Hans ætt kjent? For Hans liv blir tatt bort fra jorden. 34 Så henvendte hoffmannen seg til Filip og sa: "Jeg spør deg: Hvem er det profeten sier dette om, om seg selv eller om en annen?" 35 Da åpnet Filip sin munn, og han begynte ut fra dette skriftstedet å forkynne evangeliet om Jesus for ham. 36 Da de fortsatte bortover veien, kom de til et sted hvor det var vann. Og hoffmannen sa: "Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?" 37 Da sa Filip: "Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje." Og han svarte og sa: "Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn." 38 Så befalte han at vognen skulle stanse. Og både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet, og han døpte ham. 39 Da de kom opp av vannet, tok Herrens Ånd Filip bort, slik at hoffmannen ikke så ham lenger. Og han drog sin vei med glede. 40 Men Filip ble funnet i Asjdod. På gjennomreisen forkynte han evangeliet i alle byene til han kom til Cæsarea. |