Daniel 7 1 I babyloner-kongen Belsasars første regjeringsår hadde Daniel en drøm og fikk se syner som for gjennom hodet hans mens han lå i sengen. Siden skrev han ned drømmen og fortalte hovedinnholdet av den. 2 Daniel tok til orde og sa: Jeg så i mitt nattlige syn, og se, himmelens fire vinder pisket opp Det Store Havet. 3 Fire store dyr kom opp fra havet, hvert av dem forskjellig fra de andre. 4 Det første var som en løve og hadde ørnevinger. Jeg så på det til vingene ble revet av det. Det ble løftet opp fra jorden og satt ned til å stå på to bein, som et menneske. Og det ble gitt et menneskehjerte. 5 Og se, et annet dyr, det andre, lignet en bjørn. Det ble reist opp på den ene siden og hadde tre ribbein i munnen, mellom tennene. Og dette var hva de sa til det: "Stå opp, et mye kjøtt!" 6 Etter dette så jeg, og se, det var et annet. Det var som en leopard og hadde fire fuglevinger på ryggen. Dyret hadde også fire hoder, og det ble gitt makt. 7 Etter dette så jeg syner om natten, og se, det var et fjerde dyr, fryktinngytende og forferdelig, umåtelig sterkt. Det hadde store jerntenner. Det fortærte, knuste og trampet ned resten med føttene. Det var forskjellig fra alle de dyrene som hadde vært før det, og det hadde ti horn. 8 Jeg la nøye merke til hornene, og se, det var enda et horn, et lite et, som kom opp mellom dem. Tre av de første hornene ble rykket opp for å slippe dette fram. Og se, på dette hornet var det øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord. 9 Jeg så på dette helt til det ble satt troner fram, og Den gamle av dager satte seg. Hans klær var hvite som snø, håret på Hans hode var som ren ull. Hans trone var som flammene av ild, hjulene på den var brennende ild. 10 En strøm av ild flommet fram og kom ut foran Ham. Tusen ganger tusen gjorde tjeneste for Ham. Ti tusen ganger ti tusen stod framfor Ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet. 11 Jeg fortsatte å se på grunn av de store ordene som hornet talte. Jeg fortsatte å se til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og gitt over til den brennende ilden. 12 De andre dyrene ble så fratatt deres herredømme. Den levetiden som mer ble gitt dem, var tid og stund. 13 Jeg så i de nattlige synene, og se, En som var som Menneskesønnen kom med himmelens skyer! Han kom bort til Den gamle av dager, og de førte Ham fram til Ham. 14 Så ble det gitt Ham herredømme og ære og rike, så alle folk og folkestammer med alle tungemål skulle tjene Ham. Hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og Hans rike er det som ikke skal ødelegges. 15 Jeg, Daniel, ble urolig i min ånd i mitt indre, og synene som for igjennom hodet mitt, gjorde meg redd. 16 Jeg nærmet meg en av dem som stod ved siden av, og spurte ham om den sanne meningen med alt dette. Han svarte meg og gjorde kjent for meg tydningen av det: 17 Disse store dyrene som det er fire av, er fire konger som oppstår fra jorden. 18 Men Den Høyestes hellige, de skal motta riket og ta det i eie for evig, ja, i evigheters evighet." 19 Da ville jeg få kjennskap til den sanne meningen med det fjerde dyret. Det var forskjellig fra alle de andre, det var så uvanlig fryktinngytende, med jerntenner og bronsenegler. Det fortærte, knuste og trampet ned resten med føttene. 20 Jeg ville også få kjennskap til den sanne meningen med de ti hornene det hadde på hodet, og om det andre hornet, det som kom opp så de tre falt av for å slippe det fram. Det var det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og det så større ut enn de andre. 21 Jeg fortsatte å se, og det samme hornet gikk til krig mot de hellige og fikk overmakten over dem, 22 helt til Den gamle av dager kom. Det ble avsagt dom for Den Høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie. 23 Dette sa han: "Det fjerde dyret skal være et fjerde rike på jorden, et som skal være forskjellig fra alle andre riker. Det skal fortære hele jorden, trampe den ned og knuse den. 24 De ti hornene er ti konger som skal oppstå fra dette riket. Og en annen skal oppstå etter dem. Han skal være forskjellig fra de første, og han skal tvinge under seg tre konger. 25 Han skal tale ord mot Den Høyeste, han skal tyne Den Høyestes hellige, og skal sette seg fore å forandre tider og lov. Så skal de hellige bli overgitt i hans hånd for en tid og tider og en halv tid. 26 Men retten skal bli satt, og de skal ta bort hans herredømme, for å ødelegge og utslette det for all tid. 27 Deretter skal riket og herredømmet, og storheten til rikene overalt under himmelen, bli gitt til folket, Den Høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde Ham." 28 Dette er slutten på budskapet. Jeg, Daniel, ble meget redd av tankene mine, og jeg ble fordreid i ansiktet. Men jeg bevarte ordet i mitt hjerte. |