Jesaja 26 1 På den dagen skal denne sangen synges i landet Juda: Vi har en sterk by. Han setter frelse til murer og festningsvoll. 2 Åpne portene, så det rettferdige folkeslaget kan gå inn, de som holder fast på sannheten. 3 Du skal bevare den i fred, ja i fred, den som har et grunnfestet sinn, for han stoler på Deg. 4 Stol på Herren for all tid, for i Herren, ja Herren, er evighetens klippe. 5 For Han ydmyker den opphøyde staden og dem som bor i det høye, støter Han ned. Han støter den ned, Han støter den ned til jorden, Han legger den ned i støvet. 6 Den skal tråkkes under fot, av de fattiges føtter, og de trengendes hæler. 7 Den rettferdiges sti er oppriktighet. Du Oppriktige, Du gjør stien jevn for den rettferdige. 8 Ja, på Dine dommers vei, Herre, har vi ventet på Deg. Vår sjels trang står etter Ditt navn og etter påminnelsen om Deg. 9 I min sjel lengter jeg etter Deg om natten. Ja, i min ånd, i mitt indre, søker jeg Deg med iver. For når Dine dommer råder på jorden, får alle som bor i verden, lære rettferdighet. 10 Vær bare nådig mot den ugudelige, men han lærer likevel ikke rettferdighet. I oppriktighetens land vil han gjøre urett, og han vil ikke se etter Herrens majestet. 11 Herre, Din hånd er løftet, men de vil ikke se! Men likevel skal de se og bli til skamme over nidkjærheten for folket. Ja, ild skal fortære Dine fiender. 12 Herre, Du skaffer oss fred, for Du har gjort alle våre gjerninger for oss. 13 Herre, vår Gud, andre herrer enn Du har hatt herredømme over oss. Men ved Deg alene ærer vi Ditt navn. 14 Døde skal ikke leve. Dødningene står ikke opp. For Du straffer og ødelegger dem, Du lar hvert minne om dem gå til grunne. 15 Du har gjort folkeslaget større, Herre, Du har gjort folkeslaget større. Du er herliggjort. Du utvider alle landets grenser. 16 Herre, i trengselen søkte de til Deg, de utøste bønnesukk da Din tukt var over dem. 17 Som en kvinne som er med barn, har smerter og skriker i sine veer når hun nærmer seg tiden da hun skal føde, slik har vi vært framfor Ditt åsyn, Herre. 18 Vi har vært som om vi var med barn; vi har vært i smerte. Men det vi fødte, var bare et vindpust. Vi kunne ikke gi frelse på jorden, og heller ikke har de falt, de som bor i verden. 19 Dine døde skal leve; sammen med mitt døde legeme skal de stå opp. Våkn opp og rop av glede, dere som bor i støvet. For din dogg er lysets dogg, og jorden skal la døde føres fram. 20 Kom, mitt folk, gå inn i dine rom og steng dørene etter deg! Gjem deg, om så bare et lite øyeblikk, til vreden er forbi. 21 For se, Herren kommer ut fra Sitt sted for å gjengjelde dem som bor på jorden for deres misgjerning. Jorden skal også avsløre blodet som er blitt utøst på den, og den skal aldri mer dekke til dem som er drept der. |