Jesaja 8 1 Herren sa til meg: "Ta deg en stor tavle og skriv på den med menneskers skrift "Brått bytte, rov i hast". 2 Jeg skal ta meg troverdige vitner: presten Uria og Sakarja, Jeberekjas sønn." 3 Så gikk jeg inn til profetinnen, og hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: "Kall ham med navnet "Brått bytte, rov i hast". 4 For før gutten skjønner å rope "min far" og "min mor", skal rikdommen fra Damaskus og byttet fra Samaria bli tatt bort rett og føres fram for Assyrias konge." 5 Igjen talte Herren til meg og sa: 6 Fordi dette folket har forkastet Siloas vann, som renner så stille, og fryder seg over Resin og over Remaljas sønn, 7 se, derfor fører Herren Elvens strømmer over dem, sterke og veldige, Assyrias konge og all hans herlighet. Den stiger over alle sine løp og går over alle sine bredder. 8 Den skal skylle inn i Juda, og den skal oversvømme og flomme over. Helt til halsen skal den nå. Når den strekker ut sine vinger, skal den fylle Ditt land, helt til sine ender, Immanuel. 9 Gjør bare det onde, alle dere folk! Men dere skal bli knust. Legg øret til, alle dere fra jordens fjerne land, spenn om dere, likevel skal dere knuses. Spenn om dere, likevel skal dere knuses. 10 Legg bare råd, men rådet skal gjøres til intet. Tal bare et ord, det skal likevel ikke stå fast, for med oss er Gud. 11 For slik talte Herren til meg da Hans sterke hånd lå på meg og Han rettledet meg så jeg ikke skulle vandre på dette folkets vei. Han sa: 12 Dere skal ikke si: "En sammensvergelse" om alt det dette folket sier er en sammensvergelse, og frykt ikke for det de frykter for, og vær ikke redde for det! 13 Hærskarenes Herre, Ham skal dere holde hellig. Han skal være deres frykt, og Han skal være Den dere er redde for. 14 Han skal være en helligdom, en snublestein og en klippe til anstøt for begge Israels hus, som en felle og en snare for dem som bor i Jerusalem. 15 Mange blant dem skal snuble. De skal falle og knuses, de fanges i snaren og blir tatt. 16 Bind opp vitnesbyrdet, sett segl for loven hos mine disipler! 17 Jeg vil vente på Herren, Han som skjuler Sitt åsyn for Jakobs hus. Jeg håper på Ham! 18 Se, her er jeg og de barna Herren har gitt meg, til tegn og under i Israel fra hærskarenes Herre, Han som bor på Sions berg. 19 Når de sier til dere: "Søk dem som maner fram de døde, og spiritistene, som piper og mumler", skal ikke da et folk søke sin Gud? Skal de søke de døde for de levende? 20 Til loven og til vitnesbyrdet! Hvis ikke de taler som dette ordet, får de aldri se morgenrøden. 21 De skal da bare dra gjennom det, hardt plaget og sultne. Det skal bli slik: Når noen er sultne, skal han bli vred og forbanne sin konge og sin Gud, og så vende ansiktet oppover. 22 Han skal da se utover landet, og se, det er nød og mørke og trengselens skygge, enhver drives inn i mørke. |