Hesekiel 28 1 Igjen kom Herrens ord til meg, og det lød slik: 2 "Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Ditt hjerte er hovmodig, og du sier: "Jeg er en gud, jeg sitter i gudenes sete, midt ute på havet," du som bare er et menneske og ikke en gud, men som framhever ditt hjerte som om det var et gudehjerte. 3 Se, du er visst visere enn Daniel! Det finnes ingen hemmelighet som kan skjules for deg. 4 Med din visdom og din forstand har du vunnet deg rikdom og samlet gull og sølv i dine skattkamre. 5 Ved din store visdom i handel har du økt din rikdom. Ditt hjerte har blitt hovmodig på grunn av din rikdom. 6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du framhever ditt hjerte som om det var et gudehjerte, 7 se, derfor skal Jeg føre fremmede mot deg, de mest grusomme av folkeslagene. De skal trekke sverdet mot din skjønne visdom og vanhellige din skjønnhet. 8 De skal styrte deg ned i avgrunnen, og du skal dø de slagnes død midt ute på havet. 9 Vil du da si framfor ham som dreper deg: "Jeg er en gud"? Du er bare et menneske og ikke en gud. Du er overgitt i hånden på ham som dreper deg. 10 Ved fremmedes hånd skal du dø de uomskårnes død. For Jeg har talt, sier Herren Gud." 11 Herrens ord kom til meg, og det lød slik: 12 "Menneskesønn, stem i en klagesang over Tyrus' konge og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var seglet på det fullendte, full av visdom og fullkommen i skjønnhet. 13 Du var i Eden, Guds hage. Du dekket deg med alle slags edelsteiner, rubin, topas og diamant, beryll, onyks og jaspis, safir, turkis og smaragd med gull. Håndverksarbeidet i dine innfatninger og smykker ble gjort i stand den dagen du ble skapt. 14 Du var en salvet kjerub med dekkende vinger. Jeg har innsatt deg. Du var på Guds hellige berg. Du vandret blant glødende steiner. 15 Du var fullkommen i din ferd fra den dagen du ble skapt, helt til det ble funnet misgjerning i deg. 16 Ved den omfattende handelen ble du fylt med vold i ditt indre, og du syndet. Som vanhellig stengte Jeg deg ute fra Guds berg. Jeg lot deg gå fortapt, du kjerub med dekkende vinger, fra å være blant de glødende steinene. 17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet. For din skjønnhets skyld gjorde du din visdom fordervet. Jeg kastet deg til jorden, Jeg la deg ned foran ansiktet på konger, så de kunne stirre på deg. 18 Du vanhelliget dine helligdommer ved dine mange misgjerninger, ved at du drev handel på urett vis. Derfor henter Jeg fram ild fra din midte. Den skal fortære deg, Jeg gjør deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg. 19 Alle som kjente deg blant folkene, er forskrekket over deg. Du er blitt til redsler, og for evig skal du ikke være mer." 20 Herrens ord kom til meg, og det lød slik: 21 "Menneskesønn, vend ansiktet mot Sidon, profetér mot henne 22 og si: Så sier Herren Gud: Se, Jeg er imot deg, Sidon. Jeg skal bli herliggjort i din midte. De skal kjenne at Jeg er Herren når Jeg feller dommer i henne, og Jeg skal bli helliget i henne. 23 For Jeg skal sende pest over henne og blod på hennes gater. Ved sverdet som kommer mot henne fra alle kanter, skal den slagne falle midt i henne. Da skal de kjenne at Jeg er Herren. 24 Alle som er omkring Israels hus, de som forakter dem, skal ikke lenger være noen stikkende tornebusk eller en smertefull torn for dem. Da skal de kjenne at Jeg er Herren Gud." 25 Så sier Herren Gud: "Når Jeg har samlet Israels hus fra folkene der de er spredt, da skal Jeg bli helliget hos dem framfor øynene på folkeslagene. De skal få bo i sitt eget land, det Jeg gav til Min tjener Jakob. 26 Der skal de bo trygt, bygge hus og plante vingårder. Ja, de skal bo trygt når Jeg feller dommer over alle som forakter dem blant dem som er omkring dem. Da skal de kjenne at Jeg er Herren deres Gud." |